I Bushenyi har ting virkelig begynt aa hende paa jobben naa. Vi holder paa med aa intervjue unger som har hjertevenner i Norge gjennom Stroemmestiftelsen. Det gaar fint med de eldste barna som gaar i 4. til 6. klasse, men de yngste har store problemer med aa forstaa hele engelske setninger i utgangspunktet, og naar vi i tillegg snakker helt annerledes enn laererne deres gjoer naar de snakker engelsk, saa er begge parter glade for aa faa litt hjelp til oversetting. Mange av ungene er saa utrolig flaue og sjenerte, men det er tydelig at de fleste synes det er veldig spennende aa snakke med oss. Men det skjaerer meg i hjertet med de mest nervoese barna. En jente jeg snakket med konsentrte seg saa hardt at jeg ikke paa noen maate fikk roet henne. Jeg kunne se pulsen paa halsen hennes gaa I 210! At det gaar an aa vaere saa skummel!? Det er nok bade begivenheten med at vi er hvite, og at de ikke har noen garanti for aa forstaa hva vi spoer dem om. Det er en stor opplevelse! Denne uken skal vi skrive inn alle intervjuene og lage tekster av dem. Saa tenker jeg vi skal ut I felten igjen neste uke.
[...]
Paa torsdag fikk jeg verdens stoerste pakke fra mine vidunderlige foreldre, med alskens godsaker i, saa i gaar lagde jeg broeddeig med en gang jeg kom hjem fra jobb. Den hevet fint og alt saa bra ut, men saa gikk stoemmen… Sukk. Jeg trodde broedet var tapt sak, men saa kom vi paa at noen hadde fortalt oss at noen de kjente hadde lagd broed paa kullovn en gang (ja, sikre kilder dette!). Vi hadde ikke noe aa tape, sa vi fyrte opp kullovnen paa trappen vaar. Naar deigen var hevet og etterhevet satte vi kjelen med deig i oppi en store kjele med steiner i bunnen, og la lokk over. Og kan dere tenke, en og en halv time senere hadde vi deilig nybakt luftig broed. Og det beste var at vi hadde baade baconost og vossafaar til paalegg
Les mer: Helga
Hjertevenner og kullovnsbakt brød
Helga forteller om de siste utfordringene i Bushenyi:
Kristin in Chota: Church, spiders and confusion
The last week has gone by really fast. We start meeting people here in Chota and make some friends. On sunday we went to a small protestant church which I think we will be joining this year. It reminded me a little of the Norwegian "bedehus", but I think me and I.M. will like it there. Afterwards we started talking to a guy in a farmacy, who invited us to eat supper with he and some friends. It seemed the cook was french, and the food turned out delicious. Thank goodness we understand more and more spanish and are more able to communicate with people.
Read more
Ferìa
"Discubrir sus talentos" "oppdag talentene dine" er overskriften for de neste dagene. CODE (Cooperaciòn y Desarrollo) (Samarbeid og utvikling) arrangerer aarlig disse saakalte ferìaene. Det arrangeres forskjellige konkurranser for barn. Ungene er fra de forskjellige skolene ute i distriktene som CODE stoetter og det er obligatorisk for dem aa delta. De kan velge mellom aa delta i sang-, danse- og skrive eventyr konkurranser. Alder: fire til 13 aar. Meg og Kristin har faatt i oppgave aa oenske velkommen og synge noen sanger paa norsk. "Ja, vi elsker" er vel selvskreven. "Mitt hjerte alltid vanker" og "Aa eg veit meg eit land" representerer vel ogsaa den norske sangskatten ganske godt, eller hur? Blir nesten litt roert her jeg sitter. Saa i disse dager driver vi og oever og forbereder premier. T-skjorter, ryggsekker og norskprodusert merinoull befinner seg paa lista over premiene.
Les mer: blondie
Den første tiden i La Paz
Alalay-Act Now-erne er framme i La Paz i Bolivia. Eirik deler de første inntrykkene fra byen og forteller om de første dagene på jobb:
Aldri har jeg sett en saa flott og spektakulaer by som La Paz. Kjoereturen ned fra flyplassen paa 4000 m, og til byen paa saann ca 3 500, var som man sier paa godt norsk, breathtaking(skrives det egentlig saann? merker at naar nivaaet paa spansken gaar opp, gaa nivaaet paa engelsken ned...hehe)
[...]
Neste morgen, tirsdag, bar det ut til Alalay sin barnehjemslandsby, Waichilla, som ligger gode 45 minutter utenfor La Paz. Nok en gang en nydelig kjoeretur, og landsbyen, eller la aldea, som det heter her, ligger i naturskjoenne omgivelser. La aldea, bestaar av en ca 10-12 hus, eller cabañas. I fire av dem bor barna, fordelt etter kjoenn og alder. Gruppene deles inn i bokstaver, fra A til G(tror jeg, har ikke fullstendig oversikt over alt enda...), og de yngste er en 3-4, mens de eldste er 17-18. Jeg skal jobba med gutta boys i cabaña B, som er saann cikka mellom 7-8 til 11-12. Der har vi Rodrigo og Pablo og Wilson og Manuelo og Luis og Luis og Luis osv. Alt i alt 14 herlige krabater.
Les mer: Eirik&Bolivia
Peru-tid
Bente deler noen tanker omkring peruanernes forhold til tid:
Foto: Bentesida
Ein má virkelig vere tolmodig for á bruke maskinene her i byen..Ting tar tid. Det gjeld eigentleg for alt her. Marte og eg erfarer daglig det peruanske avslappa tidsperspektivet. Det er ingen som skynder seg eller har dárlig tid her. Ikkje ute pá gata, ikkje nár vi handlar i butikkar eller nár vi skal starte aktivitetar i huset til La Restinga. Eg begynner á forstá at dei tenker annerledes om mange ting her, som for eksempel at ein avtale til eit klokkeslett betyr ikkje at ein skal mótast det klokkeslettet. Folk kjem kanskje ein halvtime eller ein time etterpá. Viss dei i det heile tatt kjem den dagen. Kvifor stresse, liksom. Fuktigheten og varmen gjer det nesten umulig á stresse her. "Sjefane" váre, Ítala og Puchín, som styrer organisasjonen La Restinga, tok oss med til eit basseng midt i lunsjen ein dag. Det var kjempeherlig og avslappande der. Vi sov eit par timar i hengekóyer etter vi hadde bada. Det er livet, det. For dei er det kanskje ein del av jobben. Det virkar ikkje som om dei skiller sá veldig mellom kva som er arbeid og kva som er fritid.
Les mer: Bentesida
Et annerledes prosjekt. Et annerledes liv
Marte forteller om La Restinga og den første tiden på prosjektet:
Foto: Bentesida
Iquitos. Verdens stòrste by uten mulighet for à komme seg hit med bil. En by med 400 000 innbyggere, medregnet stammer som er bosatt i omeràdene rundt. En rolig, sjarmerende, ren og varm by, (iallefall pà dagen...) Det er mye à venne seg til her; Varmen, folkene, tida, maten, spràket... "Poco a poco" sier dem. Litt etter litt..Mòtet med menneskene pà La Restinga var varmt. En fantastisk dekorert vegg mòter oss i en av hovedgatene. Maling i alle regnbuens farger. Motiver av syngende barn, svulmende hjerter og fantasifigurer strekker seg fra bunn til topp. Inne er det LIV. Mye liv. 5 gutter trener capoeira sà svetten siler. Litt lenger inn gàr to jenter pà stylter. De smiler og ler. "La Restinga" er et hus med mye hjerterom. Her bor 6 gutter fra15-20 àr og Luis, guttenes og La Restingas far. De har hver og en side ansvarsoppgaver. Noen laerer barn stylter, andre hjelper til med lekser, skuespill, capoeira opplaering el.l. De er forbilder for barna som kommer dag etter dag..Jeg og Bente tar del i de fleste aktivitetene. Fra 9-11.30 er vi laerere. Franck er 9 àr og kan ikke lese. Fòr hang han rundt i gatene, nà har han lyst til à laere. Han har mark i rumpa, men jeg har tro pà han.
Les mer: La vida de Marte
Kristin in Chota: Rondas
Today we visited a community situated at 3500 metres above sealevel, called Moran Alto. Each community in the Andean mountains has it´s circle of "Rondas", which is like a rural police. About 20 years ago the farmers had to sleep besides their animals to make sure they were not stolen by robbers. The police didn´t engage in these problems, and this forced the farmers to take care of their security themselves. Nowadays each man has to spend 15 years in the local Ronda. This means that he, every 14 days, spends a night walking around in his community with his fellow men in the Ronda, making sure the robbers stay away from the caddle.
Read more
Hvorfor er du blond?
Bilder sier mer enn 1000 ord sier de, men skriver litt likevel. Vi har rukket aa vaere paa to fielt trips siden vi kom hit. I gaar var vi paa to-tre forskjellige skoler for aa ta bilde av elevene i forbindelse med "Hjerte-venn"-prosjektet som dere sikkert har hoert om. Det er litt spesielt aa vaere med paa det. Husker fra jeg var liten at pappa fikk saanne bilder i posten. Anyways. Morsomme unger. "Porque eres rubia?" "Hvorfor er du blond?", spoer de meg..hehehe...Hva skal man svare paa det liksom?
Les mer: blondie
Kristin in Chota: First field trip
This thursday started out early- we left at 7:30 and drove for 1,5 hours in the car before reaching Acabamba (I have no idea if that was correct), which is a small town faaaaaaaar out in the mountains. After eating breakfast in a local restaurant we headed further up in the mountains, passing by those scaaaary sites where you would like to stay on the road... Up there were super cute peruvian kids waiting for us in their primary school. CODE (and Stroemme) is giving support to this school when it comes to training of teachers, teaching material and facilities as chairs and buildings.
Read more
Iquitos
Marte and Bente have arrived in Iquitos. Bente shares her first impressions:
Wow! This place is just amazing. It was such a strange feeling to land in an airport in the middle of the jungle. All I could see out of the window was the green rainforest and its many rivers. But Iquitos is a sauna. I don´t think I have ever been to a place as hot as this before. It is hot and humid all day long and it often rains heavily in the evenings or during the night. It is almost impossible to stay outdoors in the middle of the day, so everyone stays inside relaxing, having a siesta. Once I get used to the heat, I think I will enjoy the laidback life here :)
Marte and I have a very nice apartement with electricity, cold water, a fridge, TV and even some fans in the ceiling to sort of make the air colder.. And the other day we bought a CD-player and an extra fan as well, so we are well equipped.
We have been working three days at the La Restinga house, helping children with homework. They are very cute, talk a lot and some of them are a bit hyperactive. It is difficult to help when I don´t understand everything they are saying or reading, but I can still help them with things, like teaching them to have a pause when there is a punctuation or a comma or do some quick math equations.
Read more: Bentesida
Inger Marie i Chota
Naa er vi vel fremme i Chota, en liten by paa ca 15.000 innbyggere langt oppe i Andes-fjellene paa vel 2200 meters hoeyde. Kjoerte i vel fem timer for aa komme frem. Utsikten underveis var fantastisk. Vi var omringet av mektige fjell og enorme hoyder. Tror vi var 4500 moh paa det hoeyeste. Kjoerte forbi massevis av gruver, der de driver med utvining av gull, uranium og masser av metaller. Gruvedriften forurenser veldig, saa mye av grunnvannet er forurenset. Det gaar ikke an aa drikke det. De kan ikke livnaere seg av fisken eller noe som lever i det heller. Tror det er mange som har doedd av aa drikke det.
Les mer: blondie
Kristin in Chota: Finally arrived
When we arrived Cajamarca Joel and Theodoro picked us up on the airport rightaway- luckily their spanish was understandable and they seemed to be really nice. It was absolutely great to see mountains all over the place and meet a smaller place than Lima.
Read more
Abonner på:
Innlegg (Atom)