tHE WAY OF BUILDING IN NORWAY IS VERY DIFFERENT FROM THAT OF AFRICA ALTHOUGH THE DRESSING IS QUITE SIMILAR
DRESSING HERE DIFFERS IN THE FOUR DIFFERENT SEASONS OF THE YEAR. IN SUMMER, THE DRESS ON DRESSES, SKIRTS USUALLY THE COMMON ONES ARE PANTS ( TROUSERS OR PYJAMMAS) T-SHIRTS, ALSO BUT IN THE MIDDLE OF AUTUMN THEY BEGIN PUTTING ON HEAVY CLOTHS FOR WINTER PERPARING FOR THE WINTER.
Read more
Jenipher in Norway: Dressing and buildings in Norway
Jenipher in Norway: Mr Winter
This is an interesting season in the år Most of Norwegians love this coz ex-mass apears very fast or comes. Eve, new year. People are seriously waiting for the snø snø snø all the time they say!! During this time, every one appears very fat even the tiny ones eh eh eh eh eh ha ... this is coz of the many and heavy cloths they put on coz they are protecting them selves from the cold. My first time in this kind of wether, it was really very difficult to dress on many and heavy clothes in the body coz i have never done this in life and my country doesnot need such dresses evey is ok with our sun that God gifted us with.
Read more
Jenipher in Norway: Climate in Norway
What is climate like in norway? Norway has four types of climates .
Read more
Jenipher in Norway: Main food eaten by Norwegians
Jenipher blogs about bread ... and coffee:
Most of the food eaten in Norway is bread plus its combination. In the moring, bread and many topings plus milk, water, juice and other liquid things and they are so cold in need. Lunch also the same thing. Every where bread even the children in the schools survive on bread and bread to bread all the the time .
Read more
Kristin in Chota: Delivering school materials
Yesterday we went to several communities in Tacabamba to deliver school material to the children in primary school, who just got back from vacation. It was such a blessing to see how they all appreciated their notebook, pencil and ruler. It was like party time as we arrived the schools, all the kids running and screaming all over the place before their teacher gave a signal and they all obediently lined up in rows of classes. Right before we left, they all raised their hands with their new things, and shouted alltogether: “Muchas gracias, Fundaciòn Stromme!!” (Thanks a lot, Stromme Foundation!)
Read more
Jenipher in Norway: Norwegian youth
Jenipher shares her thoughts about the difference between Norwegian and Ugandan youth:
Ayouth growing in norway doesnot worry of probs across like that of school fees feeding and so on . Good job opportunities are awaiting them . Good relationship with their parents is 100% good though when they get their probs the first ones at times is to the friends bt not comon. Given this atimosphere of equality , norwegian youth are free to say what is in their mind without fear .
Read more
Jenipher in Norway: Working with children in Norway
What is it like to work with Norwegian children?
Its now 8 months when am doing my practise work in a barenhage. In the beginning, children were afred of me coiz of my black culor and also the languge coz they donot know english their main laguage is norsk so without that, u may not have access to communicate with them but as time went on, after one months when i had also learnt the languge, things were very nice and very good. To communicate with the chn needs u to go back to become as achild, have chn language and above all, create any story then the cmmunication will go on and they will love u very and very much.
Read more
Jenipher in Norway: Bringing up children in Norway
Norwgians love and take care of their children very nice and very good.It now seven months that am working with the children of abt 2-6 years of the age what i have seen and also read from the books talk of the same things. I have also taken some time to inveiw some parents when they come to take their children they are really nice and tell me more thats grate of me.
Read more
Bente i Iquitos: "Prostitusjon" blant mindreårige
For tida er eg i gang med à avslutte oppgàva om La Restinga sitt arbeid med offer for kommersiell seksuell utnytting av mindreàrige. For à vere meir generell kan ein kalle dei for tenàringsprostituerte, men meir korrekt er offer, for dei er tross alt i ein utnyttingssituasjon. Det er eit utrulig interessant arbeid, men eit vannvittig sterkt tema. Den siste veka har eg intervjua prosjektmedarbeidarane i eit underprosjekt av La Restinga som heiter "La Restinga Entre Nos". Det betyr La Restinga blant oss, og dei arbeider med jenter utsatt for dette.
Les mer
Jenipher in Norway: My experiences living abroad
Jenipher blogs about time, gender roles, money and privacy:
Every one in norway is the same either aman or womman what the man can do, even the woman can do Eg doing work in the ketchen a man can cook while the wife is doing cleaning the flow, awan can do dishes while the man is preparing the child to go to school,The man can set up the table for break or dinner while the woman is bathing. This is not there in most of african countries they say that the kitchen is for the woman their work is just to wait nd making women to hurry while they are doing nothing .
Read more
Liv og røre
La Resinga = Liv og ròre.. Her er et bilde fra bursdagen min. Mange kakeglade mennesker.Pà dagen var det kake, pà kvelden overraskelsesfest.. Inca Kola og sjokoladekake til enhver anledning. Den internasjonale kvinnedagen foreksempel: 8 mars stiller vi intetanene opp pà prosjektet. Tror du ikke alle " kvinnene" fikk en skikkelig nydelig jungelbukett og et glass lokal-òl ...
[...]
I ettermiddag hadde vi nok en engelsk -time med jentene som jobber pà gata.. Jeg kopierte opp "SURVIVOR" med Destiny`s Child i ekte girlpower stil. Kjònnsrollene er litt vel tydelige her.. Feminist-Marte skal ikke ha noe av at 15-àr gamle jenter gjòr seg avhengige av duste-gutter , eller menn for den sags skyld. Derfor litt girlpower -musikk : )
I `m a survivor
I`m gonna make it
I`m not gonna give up
I`m not gonna stop
I`m gonna work harder
Les mer: La vida de Marte
Haldnytt: Mitt Afrika
Kjetil Høybråten skriver fra Mbale, Uganda:
Det er regntid i Mbale. Etter to måneder med tørke tørster jorda etter vann. Vann er liv. Det som før så gult og vissent ut i ukevis, er ikke dødt. Trærne spirer. Jorda er full av frø. Langsomt, langsomt fødes jorda på nytt. En ny begynnelse. Men for meg er det også begynnelsen på slutten. Kalenderen sier sju og en halv uke igjen. Til jeg skal tilbake. Til jeg skal hjem. Det er en merkelig tanke. Dette stedet har vært hjemmet mitt så lenge. Men der oppe, på den andre siden av kloden, er det noen som venter på meg. Når barna på jobben spør når jeg skal hjem igjen, kan jeg ikke lenger si at det er lenge til.
Haldnytt nr. 1-2006: Les mer
Silje i Kampala: Kenya og MYSA
Naa har jeg akkurat kommet hjem fra en liten svipptur til Kenya. Jeg dro for aa vaere sammen med de norske, osloutdannede fysioterapeutene Bjarne og Marianne et par dager. Disse er Fredskorpsere og jobber paa MYSA (Mathare Youth Sports Association) i Mathareslummen i Nairobi. Det var veldig goey aa vaere med dem paa MYSA der de behandler og har kurs for ungdommer i idrettsskader, og ogsaa paa loerdag da Marianne og jeg var fysioterapeuter paa Bildoy bibelskole CHRISC fotballcup i Nairobi.
Les mer
Kristin in Chota: Traditional dance
Recently I started to take part in a course of tradicional peruvian dance with my colleague Mary. I wanted to learn after watching their anterior dance show. So now I will be jumping and waving with my arms and my head for the coming weekends, three hours every saturday and sunday!! Its a lot of fun, but indeed a whole lot of excercise. Among others we have learned the dance of the condor, which is from Puno and Lake Titicaca.
Read more
Andrea i La Paz: Hefti ferie
I skrivende stund sitte ej i verdens hoegstliggende hovedstad, nemli La Paz i Bolivia. Vi ligge rundt 3500 meter over havet trur ej (pinli aa ikkje ver sikker paa d). Ej aa min kjaere kamerat Marita satt oss paa buss mandags morgen fra Lima aa va etter 28 tima paa buss framme i La Paz. Vi reiste rett til et barnehjem som heite Alalay (for daakke som har hoert om d), kor kameratene vaare Eirik aa Halvard jobbam saa vi fikk sett kossjn dei har d. No om litt e dei ferdi paa jobb, og kjem inn hit til byen til oss kor vi virkeli bjynne planlegging av ferie.
Les mer
Bente i Iquitos: Vannkrig
Karnevalets siste dag blir feira med á danse rundt ein palme og kutte den ned. I toppen var det festa gaver til ungane og baljar klare til og fyllast med vatn. Her er Magni, Yoli og eg váte og fulle av maling etter vi hadde feira karneval.
Les mer: Bentesida
Her er ungane klare for opptoget under karnevalet. Oppe fra venstre er Llermé, Frank og Yolí som skal gá pá stylter i opptoget. Framme fra venstre stár nymalte Tula, den vesle capoeiristaen Mako og Elencith. Eg var med og gjorde capoeira og spelte pá strenginstrumentet Berimbau. Foto: Bentesida
Karneval i Bolivia
Ny oppdatering fra Eirik i La Paz:
Den siste tiden har det vaert karneval her i Bolivia, noe som medfoerer at man knapt har kunnet bevege seg utendoers uten aa faa en vannballong smelt I bakhodet. Vannkrig er, sammen med aa drikke seg saa vanvittig uforskamma full at man blir liggende midt I gata sammen med en 10-20 andre likesinnede mennesker i naer omkrets, en av hovedattraksjonene naar det gjelder karnevalet. Og da er det ikke snakk om snille vannkriger mellom folk som kjenner hverandre, neida, her er alle fritt vilt, og sarlig attraktivt aa “drepe deg” med vann, er det hvis du faller inn under katogorien “Gringo”, noe alle som ser ut som om de ikke kommer fra Bolivia, faktisk gjoer. Med andre ord, jeg har gaatt rundt med en del bloete klaer i det siste. Her forrige loerdag, en av “hoveddagene” for karnevalet, var vi i hovedgata her i La Paz, som heter El Prado. Og naermere krigen har jeg aldri vaert, og kommer nok trolig aldri(bank i bordet) til aa vaere heller. Da var det bare aa loepe, mens vannbalonger og skrik som: “Ta gringoene!”, suste om oera paa en. Men det var jo litt moro ogsaa da.
Les mer: Eirik&Bolivia
Carnival in Cajamarca
This weekend we learned a new word: BULLA! (=noise). We went to Cajamarca, a city in the mountains, 6 hours away, which is well known in Peru for its carnaval. The moment we stepped out of the bus saturday evening, I got a bucket of dirty water from the streets in my face. Driving in a taxi to the hotel, we saw a terrible sight; all the cars, buildings, people, were painted (not voluntarily) in all kinds of colors... It appeared this was the entrance day of the carnavals, and the day for painting... So we went straight to the market to buy some clothes we could risk be painted.
Read more: Kristin
Abonner på:
Innlegg (Atom)