Elise i Lima: Bilder

Elise har lagt ut mange bilder fra Lima på bloggen sin.
Les mer

Victor i Lima: Lær en mann å fiske...

Victor blogger om mikrofinans:

I år gikk Nobels fredspris til Muhammad Yunus og Grameen Bank for deres arbeid med mikrofinans. I dag var jeg og besøkte slike prosjekter i praksis. Et problem for mange fattige er at de ikke er kredittverdige i vanlige banker. Mikrofinans gir disse en ny mulighet. Dette kan skje ved at en gruppe mennesker som stoler på hverandre garanterer for hverandres lån. Fordelene med å låne bort i stedet for å gi bort penger er mange. Blant disse er selvrespekt, eierskap til pengene og en bærekraftig bruk av ressurser.
Les mer

Eivind in Mbale: Traffic, football and Women's club

Survival of the fittest. This seems to be the only traffic rule in this country. Or maybe I should say "survival of the biggest". The cars blows their horns all the way, to tell the bicycles to make way. The bicycles, especially the bodabodas, ring their bells to tell the pedestrians to make way. If a bodaboda rides across a square and there is a group of pedestrians in front of him, he rings the bell and always expects the group to split up to let him through, even if the group is large and the road is wide.


Read more

Stine i Lima: Paa besoek i Los Olives

Onsdag 25.oktober dro hele gjengen paa besoek til et av Stroemmestiftelsens prosjekter igjen. Denne gang bar det til Los Olives, jeg tror det ligger nord i Lima. Merkelig med denne byen altsaa, man kan kjoere og kjoere, i mange timer, og fortsatt er vi i Lima, og fortsatt er det bebyggelse overalt. Ja, saa foerst var vi paa kontoret til "Asidme", samarbeidsorganisasjonen til Stroemme. Der moette vi Jorge, som er leder for organisasjonen. Han fortalte oss litt om hva de staar for, hvordan de jobber etc., paa veldig rapido español (rask spansk). De jobber med mikrofinans her i Peru, og jobber hovedsaklig med kvinner, 89% kvinner og 11% menn. Og det de gjoer er aa hjelpe de med aa starte sin egen lille bedrift, en mikro-bedrift, for at de skal ha noe aa leve av.

Les mer

Christina i Lima: Bortskjemte nordmenn

Her om dagen tok vi en tur i sentrum av Lima, og i en park moette vi plutselig en en enorm gjeng med skoleunger, og foer vi visste ordet av det var vi omringet av unger som (av alle ting) ville ha autografene vaare! Saa naa har vi proevd oss som kjendiser. Alle ville prate med oss, og selv om jeg ikke kan mye spansk ennaa, var de veldig taalmodige med meg.

Les mer

Hanne i Lima: En vanlig dag i Peru

Seks dager i uken, fra 09.00 til 13.00, har vi spanskundervisning i Mira Flores. Undervisningen er nyttig og bra for oss. Det er ikke alltid like lett å følge med eller å forstå det hun sier. Alt foregår på spansk. Men for hver dag som går forstår vi mer og mer. Vi lærer om fattigdommen i Mexico, om gatebarna i verden og selvfølgelig lærer vi masse grammatikk. Etter to timers hardkjør får vi endelig pause. Pausen er på 15 til 20 minutter hvis vi er heldige. Da kjøper vi god mat fra kafeen og koser oss glugg i hjel!

Les mer

Hanne: Asidme - Sjokolade og mikrofinans

I dag dro vil til et av prosjektene som Strømme Stiftelsen støtter; Asidme. Asidme er en organisasjon som jobber primært med kvinner og unge folk. De jobber for å forbedre Lima og fattigdommen der. For å få dette til ha de mange forskjellige programmer. Deres misjon og visjon er å skaffe og å utvikle nye arbeidsplasser for de som trenger det mest. Altså de fattigste i Peru, Lima. De foretrekker å jobbe med kvinnene og ungdommen. (Som oftest er det kvinnene som er mest trofaste og de man kan stole mest på. Det stemmer nok).
Les mer

Steinar: Turister i Lima

Jeg maa ogsaa fortelle litt om bussene her. De kommer hovedsaklig i to typer. Du har de smaa bussene, carros. Dette er Caraveller (e.l) som er ordnet me 13-14 seter, men du faar lett inn flere. Her er to ansatte, sjaafoeren og en innkaster. Innkasterens jobb er hovedsaklig aa staa i vinduene og rope, mer eller mindre konstant, hvor carroen skal (selv om retning og rute staar malt paa bilen). Han aapner og lukker doerene mens han maser "vamonos,vamonos,vamonos", som paa norsk blir "la oss gaa" eller "kjappapaa" om du vil. Innkaster er ogsaa ansvarlig for aa ta penger og aa si ifra hvor sjaafoeren skal stoppe.
Les mer

Anne Margrethe in Bushenyi: I'm still alive

Anne Margrethe blogs about boda-boda rides and childhood memories:

A couple of boda-bodas passing through in a hurry, each one with a white girl on the "backseat". That's Kathrine and me.. The road is humpy, steep and curvy. The wind is blowng through my hair and I'm thinking: "I don't want to die..." I must admit that I sent quite a few prayers up to God this last saturday. But it went well and I had a nice time. Our purpose for this trip was to visit a friend of ours at his house. It was qite far away into the countryside. Some of the roads we travelled on were just paths, and when we came to the house I was surprised to find a nice brickhouse. It's so strange that in "the middle of nowhere" this house stod...
Read more

Eline: Endelig noen bilder

Se flere bilder: Les mer

Neema in Norway: FK Gathering

I'm back in my blog, and this time talking about the FK Gathering we had in Kristiansand. It was Friday, 21 October 2006 when we met other FK participants from South. This was a very good meeting, discussing about several issues and sharing ideas and experience. Also, we met the six international actnowers, it was good. It was so nice to meet people from countries like Lebanon, Etiopia, Kenya, Tanzania, Uganda and others.
Read more

Hanne: Besøk på mødrehjemmet / Jordskjelv og annet snæsk

Klokken 05.50 våknet jeg sånn helt plutselig. Hele rommet ristet noe fælt, og min ”mamma Mariana” stod utenfor og ropte Hanne Hanne! Temblor Temblor!! Jordskjelv! Det varte kun i noen få minutter, og var ikke et av de kraftigste de pleier å ha her i Campoy, men skummelt var det. Vi har ikke fått noen informasjon fra Hald om at slikt kunne skje, og det merker jeg er litt kjipt. Vell, neste gang må jeg gå ut fra rommet og ut på gaten. Det er slik vi gjør det i Campoy! Campoy er ikke et sted for pyser, kun kremen av kremen av de tøffeste tøffe bor her!
Les mer

Anna: Bilder fra Lima (Campoy)

Se flere bilder på Annas blogg.

Stine i Lima: En liten oppdatering

Torsdag var vi paa besoek paa moedresenteret hvor jeg og Silje skal jobbe (El Centro para Madres Adolecentes). Det var veldig spennende, og samtidig litt merkelig. Endelig fikk jeg se hvordan det saa ut der, hittil har jeg bare tenkt og tenkt og forestilt meg masse forskjellige ting. Det var mye stoerre der enn jeg i utgangspunktet trodde da, det er ikke bare et hus, det er flere bygninger, saa det var jo en bra overraskelse. De har egen teatersal, kjoekken, og et eget "panaderìa" hvor de lager diverse sorter broed og selger i nabolaget, for aa tjene penger til senteret. De har ogsaa et eget klasserom til hver aldersgruppe av barna, og et eget babyrom. Det var saa utrolig mange herlige niños der, gleder meg til aa jobbe med de smaa barna:) Men jeg forteller mer om hvordan det er der naar jeg har kommet meg dit, og begynt og jobbe:)
Les mer

Eivind in Mbale: Habari yako!

Eivind blogs about his new home town, and about what the first week at CRO has been like:

Being a mzungo [white person] here is a special experience. People shuot after you "Hey mzungo! How are you!" or just "mzungo!". The bodaboda [bicycle taxi] riders shout "mzungo! where are you going?". The ones not so into English shouts "habari!", meaning something like "how are you?" in Swahili, orthey shout something we don't understand in one of the other numberous languages spoken in this town.
Les mer

Christina i Lima: Intrykk paa intrykk...

Det er i grunn umulig aa skulle beskrive alt det jeg ser og opplever i disse dagene. Det er saa utrolig mange inntrykk paa en gang at det er vanskelig aa skille alt fra hverandre. Denne verden er virkelig annerledes enn hjemme! Naar vi tar bussen kjoerer vi gjennom stroek som er saa forskjellige fra hverandre at naar jeg er framme foeler jeg meg litt saann som - ja... litt som Alice i Eventyrland. Det med aa paa et blunk befinne seg i en helt annen verden. Kontrastene er saa store, og det er saa vanskelig for meg aa forstaa hvordan de kan eksistere saa naert hverandre. I begynnelsen spurte jeg meg selv flere ganger hvordan det er mulig aa leve i en saann verden. Hvordan klarer man aa vaere rik med god samvittighet naar naboen er saa fattig? Saa gikk det opp fo0r meg at det er jo nettopp dette vi gjoer i Norge! Eneste at det er saa mye mer behagelig der, for man slipper aa bli minnet paa all elendigheten som finnes ganske enkelt fordi man ikke ser den. Og jeg sitter igjen med dette ene: Saa utrolig og haaploest URETTFEDIG denne verden er!
Les mer

Victor: Bilder fra Lima

Se reisebrev fra Victor i Lima i Halden Dagblad, med bilder blant annet fra mødrehjemmet.

Steinar: Besøk på mødrehjemmet og videoblogging

Hverdagen her nede er svaert variert. I dag var vi og besoekte at moedrehjem for unge eller kommende moedre mellom 11(!!!!) og 18 aar. Et flott hjem med 25 boende moedre med barn i tillegg til skole for mange flere. Hjemmet ligger cirka en time utenfor sentrum, som betyr at det er et svaert fattig distrikt. Saa godt som alle her bor i smaalige hus og skur. (Det er for oevrig utrolig hvor mange som bor her i denne byen. Foeles som evigheter med fattigdom...) Det er tydeligvis sjelden at gringos som oss vandrer rundt i distriktet, for vi ble beglodd som apekatter i bur. Folk er forresten utrolig vennlige her nede. Vi kom for eksempel i snakk med noen damer paa markedet i dag. En hadde en blyg soenn paa rundt fire aar som sjarmerte oss i senk med sine engelskkunnskaper. Fin opplevelse. Jeg benyttet ogsaa anledningen til aa spille ball paa en asfaltbane sammen med lokale ungutter. Morro og varmt.
Les mer

Torgeir i Dar es Salaam: Kiswahili

Swahilikurset tar det meste av dagen..vi begynner kl 12, men saa er det jo det aa komme seg dit..tar en 'daladala'(minibuss) som tar evig lang tid..ofte utrolig trangt, itillegg til at det gaar vannvittig treigt..utrolig med trafikk..men denne uka har vi besoekt noen av skolene vi skal vaere paa, den norske ambasade, div 'lokale regjeringer' og OCODE kontoret..etterpaa satt vi oss paa skolebenken for aa laere swahili, eller kiswahili som det heter saa fint...'Ninajifunza kiswahili'....eller 'jeg laerer kiswahili'..

Les mer

Into Africa

I Øst-Afrika er Act Nowerne framme på praksisplassene. Her deler de sine første inntrykk:
Andreas skriver fra Dar es Salaam:

Den första veckan har varit introduktionsvecka där vi har lärt känna delar av staden och besökt en del av de platser där vi kommer att jobba. Dessutom har vi haft swahilikurs vardagar 12.00-14.00. Det har varit lite slitsamt eftersom allt är nytt och vi har ännu inte kommit in i fasta rutiner. På lördagen (14 oktober) skulle vi lära känna staden. Vi tog dala-dalarna för första gången. Dala-dala är minibussar som det finns otroligt många av här i Dar es Salaam. De går i stort sett hela tiden och det är bara att vänta på en hållplats tills rätt dala-dala kommer. Kostnaden för dem är 200-300 tanzanisk shilling. De är dessutom väldigt ofta överfulla och är de inte fulla så försöker chaufförerna och de personerna som tar in pengar på bussarna att få dem helt smockfulla. Ofta måste man stå i diverse mer eller mindre obekväma ställningar under åkturen. Dessutom gäller det att hålla koll på sina grejer så att ingen tar dem. Les mer

Thomas skriver om sine første inntrykk fra Mbale:

Noen inntrykk av byen:
- den er passe stor. Ca 80 000 folk her. MEN, virker som alle 80 000 er ute på gata -heile tia!
- byen har ikke så mange biler. Her er det sykkelen som gjelder. Vrimler av sykkeltaxier her.
- heller få hvite folk her. Har kun sett én til nå. Det er litt digg.
- den er veldig afrikansk. Ingen høye hus, ingen store supermarked, nesten ikke internett. Litt fet egentlig.
- tror det skal bli en veldig bra by å leve i.

Har så vidt fått tittet innom CRO, senteret hvor jeg skal jobbe. Så veldig bra ut. Masse unger der som var i 100 da vi annkom. Skikkelig stas. Tror ikke det blir så vanskelig å få seg venner der. Men fytti, folk er fattige her. Er vondt å se med egne øyne at små barn faktisk har gata som sitt hjem. Kommer til å bli mange tøffe og krevende inntrykk i månedene som kommer. Tror det blir veldig spennede å jobbe for CRO. De gjør en kjempe jobb og gir ungene håp og glede, i tillegg til mat og hjelp til skolegang. Gleder meg til fortsettelsen.

Les mer

Eivind writes about his first impressions:

Before we were taken to our new home, we had a few minutes to play with the kids. Thomas, who introduced himself as a football coach,were imidiately approached by some of the most enthusiastic footballers, and he joined them for a short match before we had to go. I played with some other kids on a merry-go-round. The kids were really lively and looked happy. It is strange and sad to think about that many of them spend the nights on the street, and that a great deal of them have no parents or are rejected by their parents. I hope I can contribute to make the life a little brighter for some of them through my work at CRO. Our house is great. It is located outside the city center, in a quite calm area. It has a big garden with fences around it, and the house itself is quite large. Me and Thomas has got one bedroom each, mine is really big. We have one sitting room, a small kitchen, a toilet and a shower. The house also contains a library where some of the oldest boys at CRO uses to study, and a bedroom with its own entrance, where four of the boys from CRO lives.

You can read more and see pictures from Eivind and Thomas's new home here.

Mbale is in the extreme East of Uganda, Bushenyi lies in the extreme west. Anne Margrethe reports from Bushenyi:

Imagine a dusty brown-red mud road and all you can see around you is green fields, forests, banana and maize farms, and houses of mud or bricks with “metal roofs” that really needs a shine up. The sun is burning and in front of you a man is walking with a stick trying to guide his only cow. Or you can imagine a tarred road without any road markings, many humps and holes. Besides the road there are tracks for the people to walk on... As you drive you pass many small shops stuffed with different items. WELCOME TO AFRICA PEOPLE. Yes I’m back in Africa, more precise Bushenyi in the southwestern part of Uganda. (Hopefully I will get some fact about Uganda and Bushenyi on the blogg in a short time…)

Read more

Kathrine writes about her first impressions:

Orire gye! – A greeting we finally start to be familiar with here. I am now sitting in our livingroom in Bushenyi, looking out over the beautiful hills to be seen outside our living room.

I arrived in Uganda Tuesday last week (10.10.06). We were then 6 Act Now’ers that stayed in Kampala together for the first tree days. There we met with some of our supervisors, went to the Norwegian Embassy, and to see the Stromme Foudation Office. Then we departed to our different practice places. Anne Margrethe and I are now in Bushenyi, a smaller village about 5 hrs drive south-west from Kampala. This first week we have mainly been taking some language lessons in Ruanyankole. And just to give you a small idea of what that looks like, this is how you say “nice to meet you”: Nakushemererwa kuka reba… Yesterday was our first day out visiting some schools. What a strange feeling to have 5-600 expectant children looking at you with curious faces. We came there with our supervisor and a reverend, to meet with the staff and children, and to hand out some new testament Bibles. Afterwards we got to spend some time in different classrooms, where we later might do some teachings ourselves.

Read more

Steinar: Spanskkurs, fotball, pirater og bailandar

På lørdag fant jeg laget i midt peruvianske hjerte. Universitario de esportes, eller U. Victor og jeg var på Estadio Monumental og så kamp; en opplevelse. Det hele startet når vi fremdeles satt i taxien og tre-fire svartebørsselgere ville selge billetter til gringosene. 60 kroner stykke. Etter litt konfrontering med vår gode amigo, taxisjåføren, ble vi enige om at det var en grei deal og slo til. Jeg kjøpte så en mer eller mindre falsk drakt for 30 kroner, ble bestjålet 100 kroner og entret på stadion. Dette er stadion det påstås å kunne presse inn 70000 mennesker. Da vi var på kamp var det vel 3-4000, men de lagde stemning nok for 70000! Peruviansk fotball er uorganisert og ved varierende kvalitet, men etter å ha hørt på monoton trompetspilling og skrål i 90 minutter var jeg frelst selv etter 2-1 tap.

Les mer

Harald: Lonely at Hald

When the students go away, the corridors of Hald are empty, and Harald feels a little lonely in his office.

Meanwhile, back in Norway

Neema is settling in at her practice place in Arendal:

It is exciting to be here in Arendal and life is good but very challenging. I met and still meeting new people. [...]I live in an appartment, by myself. It contains a bedroom, living room with w kitchen and a bathroom. It is s nice appartment and I like it. [...] Monday, my first day at school, I was assigned to work with first grade. They are small kids aged six years old. It is was so exciting to being in this class and especially playing with them. 'Hva heter du'(what is your name) was a common question and of course togather with many other questions in Norsk. [...] From Wednesday, I started to work with the second grade. I will be there for two weeks. They are aged 7 years old. They are very sweet, loving and caring as the first grade. I really like them. I met two girls from DR Congo. They are students at the same school, Moltemyr (but not in the first and second grade). They lived in Tanzania, they speak a very good Swahili. I'm so excited meeting them and I enjoy talking to them as they remind me of home. School environment is nice, togather with all the people whom I work with. The biggest challenge now is language. These kids do not speak English, they only speak Norwegian. Some times they want you to play with me. Yes, we play. But when comes to communication, I'm always the worst. I hope I'll learn this language very fast.

Read more

Neema in Norway: Golf Career

Guess what, I went to try playing golf. At the biggining when I saw people playing, I thought it is a simple game. Well, it isn't. It is a very tough game. Although it is tough, I think I like and enjoyed it. It is very refreshing. Some say that perhaps I can have a career on it. Mhh! May be. I think so. What do you think?

Read more

Vel framme

Den gamle verden ligger bak dem, den nye ligger foran dem. For Sør-Amerika-teamene venter språkkurs i Lima de første tre ukene. Steinar skriver fra Lima:

Etter aa ha brukt sirka 24 timer paa reising kom vi endelig frem til vertsfamlien. Her bor vi sammen med herr og fru Saaverdra og deres tre doetre. Vi bor relativt luksurioest i forhold til Peruvians standard, men relativt i smaalig i forhold til norsk. Uten toilettring, men med internett. Uten kakkerlakker men med hull i veggen. Victor og jeg har faktisk noe som kan minne om vaart eget lille krypinn med eget do og soverom:) Her har vi ogsaa en halvdaarlig dusj som padre Saaverdra var svaert stolt av. Det var til og med lunkent vann!! Familien her er veldig koselige. Det hjelper paa naar verken Victor eller jeg kan noe saerlig spansk. Merker at vi kan kommunisere en del gjennom gringospanskengelsk og tegnspraak uansett.
Les mer

Hanne skriver:

I går kveld kl. 19.30 ca... lokal tid, peruiansk tid, kom vi til vertsfamiliene våre. Det var spennedne, men samtidig skummelt. Min spansk er ikke flytende for å si det slik, og deres engelsk like så. Men jeg kommer langt med å si "Si" - ja, og med å smile og le! Det må til! Jeg kommer til å bli bestevenn med min lille spansk ordbok, I just now it!
Hannes vertsfamilie, Familien Santos
Les mer

Eline skriver:

Naa sitter Elise og jeg i huset til Filomena vaar vertsmor. Filomena jobber paa modrehjemmet som Strommestiftelsen stotter, og er der naa. Resten av familien, som beataar av hennes mann og nitten aar gamle datter er ute. Hjemme sitter vi og slapper av, sammen med ei av modrene paa hjemme som vi tror hjelper til her med vasking ol. Sener i dag skal de vise oss Lima... Av det vi ser utenfor vinduet bor vi et av byens fattige strok, men Filomednas hus er flott. Vi har eget rom og stua har TV og internett, noe vi setter stor pris paa! Men tilbake til omaade vi bor i, for vi kom hit fik vi vite at Lima har stor tilflytning fra omraadene rundt. Det tror jeg vi har faatt bevist, sandaasne som vi ser fra vinduet er fulle av smaa hus som fattige har satt opp i haap om et bedre liv i storbyen.
Les mer

Christina kommer med følgende stemningsrapport fra storbyen Lima:

Lima er enorm, og hver dag maa vi ta bussen i en og en halv time for aa komme til spanskklassene. Og det aa ta bussen er faktisk et helt lite eventyr i seg selv! Det er et under at vi ennaa ikke har kommet oss bort, men vi fikser biffen med aa gaa paa rett buss og av paa rett sted. Ellers ha jeg faatt oppleve de store kontrastene som er her. Ser saa mye fattigdom, den er saa tydelig - paa gatene, de fattige stroekene hvor folk bor... Og likevel kan vi lett dra til rikere stroek hvor det foeles som om jeg er i Norge, og jeg merker hvor lett det er aa glemme verden utenfor. Synes det er veldig vanskelig aa koble de ulike virkelighetene her, saa store kontraster side om side.
Les mer

Camilla writes from Lima:

It took a coupple of days to et used to this enormeus city, but I allready start to feel a bit like home. Christina and I live with la Familia Atencio, a family consisting of mom, dad, three daugthers and two sons and a grandson, a cat and three dogs on the roof. They are the best, really making us feel welcome. We live in a part of Lima called San Martin de Porres, and from here its a one to one and a half hour busride in to the more central parts, where we go for spanish classes. The traffic and buses here in Lima are something for itself, at least for someone like myself being more used to the norwegian countryside... But I enjoy the daily busrides, one sees a lot and gets a lot of impressiones from the bus. Baja, baja is what people say when tey want to get off the bus, and what the "ticketman" shouts to the driver as the passenger gets off.
Read more

Stine har lagt ut bilder fra de første dagene i Peru:

Anna og Hanne i den kule gata vaar, vi ruuuler calle 22 ;) / Anna and Hanne in our cool street;)
Se flere bilder på Stines blogg.

Hanne: Team Latin-Amerika

Her er noen bilder av oss som skal jobbe i Latin Amerika. Noen av oss blir værende i Peru, mens andre skal videre til Bolivia.

Les mer

Trønder-Avisa: Skal hjelpe barn i Amazonas

Trønder-Avisa skriver om Camilla Skar som skal ha praksis på La Restinga i Iquitos, Peru:

Som utvekslingsstudent vil Camilla Skar (25) de neste månedene møte en rekke inntrykk nordøst i Peru, i Amazonasjungelen. Det er en stor utfordring hun står ovenfor, men det er det den reiseglade stjørdalskvinnen vil. Camilla Skar skal ut i praksis i et halvt år på et av Strømmestiftelsens senter i La Restinga som ligger i Iquitos nordøst i Peru. Hun går på fagskolen Hall Internasjonale Senter og sammen med en medelev skal hun lære å kjenne den latinamerikanske kulturen bedre. Camilla skal hjelpe gatebarn og unge prostituerte.

Les mer

Going to South America

Til Sør-Amerika reiser det i år Act Now-ere til Peru og Bolivia. Steinar og Victor skal jobbe på Alalay i Santa Cruz i Bolivia. De har is i magen:

Stone c også kalt Steinar og Victor bare kalt Victor skal reise til Bolivia. Kanskje burde de vært nervøse - det er de ikke - de er coole! Kanskje burde de kunnet spansk - de kan de ikke - de er gringos! Victor har en blåøyd tro på at dette året kommer til å bli problemfritt - det blir det neppe - han er optimist!


Les mer

Hanne og Anna skal også jobbe på Alalay, men i en annen by - i Bolivias hovedstad La Paz. Anna skriver:

Min team partner Hanne og jeg skal ned til Bolivia i hovedstaden La Paz (3500m over havet), og jobbe på barnehjemmet Alalay, som er et gatebarn prosjekt, som ble startet ca i 1989 av Claudia Gonzales. Det hele startet med at den da 21år gamle Claudia (fra en mer vellstående familie), var på vei til universitet en tidlig iskald morgen, på veien møter hun en 5 år gammel gutt som står foran henne på gaten klissvåt og hutrende. Denne gutten er en av 70 000 gatebarn bare i La Paz. Hun tar med seg barnet hjem, og begynner å utvikle ideen om å lage et hjem for gatebarna. Hun og flere gatebarn begynner å restruere et gammelt falleferdig hus, med det minste av ressurser. Gatebarna gir huset navnet; Alalay- Jeg fryser.

Les mer

Christina og Eline skal også jobbe for Alalay i La Paz. Christine skriver:

Alalay er en boliviansk organisasjon som jobber med gatebarn. I sentrum av La Paz har de et mottakssenter hvor ungene kan komme og gå som de vil, hvor dørene alltid er åpne, hvor de kan få mat og få varme seg, og hvor de etter hvert får tilbudet om å flytte til barnelandsbyen som ligger utenfor byen. For øyeblikket er det selvsagt mange tanker som svirrer, men de som dominerer er at dette blir utfordrende, annerledes, vanskelig, givende og utrolig spennende!

Les mer

Camilla og Elise skal til Iquitos i jungelen i Peru. De har brukt tida på Hald til å lære språk:

Dei første tre vekene skal alle me ti Act Now-studentane som skal vere i Peru og Boliva, vere tre veker i Lima. Der skal me bu i vertsfamiliar og gå på språkkurs. Det blir nok forhåpentlegvis ein litt mjuk start før me drar til praksisplassane våre. Det blir bra å kome gradvis inn i språket. Eg har hatt spansk på skulen to år på vgs, så eg har eit lite grunnlag, men det skal bli bra å berre hoppe i det og prøve seg fram. Det er tre spansktalande elevar her på Hald dette året, som skal ha praksis i Noreg medan me er i utlandet, som eg prøver å snakke litt spansk med. Eg begynner å forstå meir og meir. Det er Dino og Erick frå Iquitos i Peru, der eg og Camilla skal, og Yessenia frå La Paz i Bolivia. Så... om ei veke er eg der! Då er me i gong!

Les mer

Stine og Silje skal jobbe på CEDETEP, et senter for tenåringsmødre i Lima, hovedstaden i Peru. Silje skriver:

For ei stund siden så var alle representantene for partnerorganisasjonene her. Det var veldig kjekt å få snakke med hun som er leder på mødre senteret. Hun var veldig koselig. Hun fortalte oss at de hadde fått seg husdyr på senteret, marsvin, ender og kalkun. Dyr er jo alltid gøy:)
Hun fortalte også litt om hva de gjorde der. Dagen etter som jeg forstod starter klokken seks om morgene:) oy da jeg tror jeg må legge av meg min B menneske side og konvertere over til A menneske dersom mulig:)
Jentene har forskjellige kurs de kan være med på som: håndarbeid, kosmetikk, frisering og kokelering. Det er også en barnehage som barna går på om dagen. Å på kvelden var det skole etter som jeg forstod.

Les mer

Da skulle alle årets norske Act Now-ere være presentert. Det skal bli spennende å følge dem i månedene som kommer.

Where in Africa is that?

I år er det seks Act Now-studenter som reiser til Øst-Afrika. Men hva skal de egentlig gjøre. Og hvilke forventninger har de til utenlandsoppholdet? Thomas skal til CRO, Mbale:
CRO Mbale, fra Thomas' blogg

10. oktober reiser jeg altså til Mbale i Uganda. Der vil jeg jobbe for en lokal partnerorgaisasjon til Strømmestiftelsen, kalt CRO (Child Restoration Outreach). CRO er et dagsenter for gatebarn. Gjennom å aktivisere ungene og ungdommene gjennom idrett, lek og moro prøver de å få barna bort fra gata. Målet er å få de på skole og få et hjem til hvert av barna.
[...]
Hva skal så lille hvite 'mzungu'-Thomas gjøre der nede? For å si det helt ærlig så er jeg ikke heilt sikker. Jeg vet jeg skal jobbe med barn og ungdom og at mye vil dreie seg om sport. Likevel bestemmes det meste etter at jeg er kommet ned. Jeg vil i stor grad få muligeheten til å velge hvilke prosjekter innenfor CRO jeg har lyst å jobbe med.

Les mer på Thomas' blogg

Thomas reiser sammen med Eivind. Eivind writes about what to expect from Mbale:

- Lots og kids, aged from about 4 to 18
- We will have separate bedrooms, and share a kitchen, a bathroom with a proper toilet and a "sitting room"
- We must expect to have some of the oldest "children" hanging around in our sitting room at various times of the day.
- There is no hot water, apart from what we boil ourselves.
- The "proper toilet" is a hole in the floor. The proper thing about it, is that the hole is made of porcelain, and has a flush button. I can imagine how strong my thigh muscles will be after a couple of weeks with diarrhea.
- The power supply is excisting approximately every second day, and is not very predictable.
- We will get food at the center!
- The cooking a CRO is really good!
- We will get used to tough goat meat
- There is a library in our house, where the radio usually is turned on quite loud at 6 in the morning. I thought libraries were quiet places..
- We must do the laundry by hand.

Les mer

Andreas skal til Tanzania, og jobbe for OCODE i Dar es Salaam:

Vi kommer att jobba i organisationen OCODE, Organization for Community Development. OCODE arbetar med utbildning; de utvecklar och renoverar skolor. Mer konkret har OCODE bl.a. gjort följande saker: renoverat klassrum, hjälpt skolorna att få bänkar till lärare och elever och gett lärare ökade kunskaper genom att skicka dem på kurs. De jobbar med 7 grundskolor med tillsammans över 10 000 barn. Dessa skolor ligger i Temeke district i Dar es Salaam. Detta är det minst utvecklade distriktet i staden och skolorna har behov av hjälpen som OCODE kan ge. Vi i Strømmestiftelsen pratar mycket om "Hjälp till självhjälp" och menar med det att de som mottar vår hjälp behöver ta eget ansvar och lägga ned eget arbete på hjälpen som de får för att Strømmestiftelsens arbete ska hjälpa på lång sikt. Som vi brukar säga "Vi hjälper folk igång". OCODE tänker på samma sätt. Skolorna som de jobbar med ska komma med förslag om vad som ska förbättras och varje skola måste betala 25 % av kostnaderna för det som görs på den skolan (OCODE betalar resterande 75 %).

Les mer

Du kan lese mer om prosjektene på www.hald.no.

Årets Hald-studenter

Foto fra Haralds blogg