Yes, da var det på tide med siste nytt fra de varmere strøk. Her nærmer faktisk jula seg med stormskritt! Vet ikke åssen dere ligger an der hjemme, men her er det hvertfall 1. søndag i advent nå til søndag. Mens jeg holdt på å lage middag igår, satt Andreas å jobbet med noe på datan. Det var da det hendte. Svensken begynte å spille julemusikk – Carola. Jeg ble nesten helt satt ut. I fjor jul da jeg hørte den musikken, var forholdene litt andreledes. Da var det litt mer sånn som det skal være.... Norsk jul..hvis dere er med på tanken. Der stod jeg, iført shorts og t-skjorte...stekte fiskekaker mens risen kokte. He,he...mange minner som dukket fram fra minneboka da. Men for all del – julemusikk er julemusikk uavhengig av hvor den spilles....jobber nå med å lage oss en adventsstake. Får se hva det blir til slutt. Men noe blir det. Fikk forresten også invitasjon fra den norske ambassaden om ikke vi ville være med på adventsgudstjeneste, nå til søndag. Kan bli spennende...gleder meg!... Kan bli masse artige minner å lime inn i minneboka fra jula 2006....
Les mer
Torgeir i Dar es Salaam: Julestemnig i Dar
Hanne i La Paz: Tur til Copacabana
Jentene i La Paz har vært på tur til Copacabana. Ikke Copacabana i Brasil, men byen Copacabana i Boliva, som det brasilianske distriktet er oppkalt etter:
På søndag dro jentene til Copacabana (godt mulig med skrivefeil). Vi tok en taxi til bussholdeplassen lengre opp i La Paz. Vi tok en minibuss, vi tok selvfølgelig den fineste. Turen skulle ta, i følge oss selv, 2-3 timer. Med i bussen hadde vi mange av de ”indianerdamene”, soldater og andre folk. Ganske så interessant. Turen til Copacabana bare varte og varte. Og lukten inne i minibussen med strammere og strammere. Vi prøvde oss noen ganger med å lukke opp vinduet for ti sekunder, men da hørte vi en stemme langt bak i bussen ”Cerre la ventana!!” – noe som betyr lukk vinduet! Og er det noen jeg ikke tørr å ”bøffe” med så er det korte, små, tykke damer fra Andesfjellene.
Les mer
Erick in Norway: This is Solkollen barnehage
we work here with dino, but we don't work together, we are in defferent group and this is my group. they are so fun, and every day this kids speak to me norsk and teach me same norwegian words and is so fun becouse now i can say vil du ha vann, vil du ha melk, hva vil du ha, er du sulten? things like this, you know?...
i like work with the kids, they are so nice and i have fun every day. and soon christmas (jul i norge) that gonne be excitin.
Read more
Andreas i Dar es Salaam: Hjertevenn, sightseeing og jobbstart på skolene
I förra veckan, på tisdagen (21 november), när vi kom till kontoret fick vi veta att vi senare samma dag skulle vara med på invigningen av några klassrum som OCODE hade renoverat på Temeke primary school. Vi kom till skolan vid ca 13.00; nästan alla vuxna var finklädda och där kom vi i shorts och t-shirt. Jaja, vi visste ju inte att detta skulle hända denna dag. Det var invigning med pompa och ståt och vicepresidenten kom dit. Vi fick sitta på främsta raden. Efter en del väntan kom hon äntligen, vinkande glatt till alla barnen.
Les mer
Camilla in Iquitos: La Restinga
After being here in Iquitos more than 3 weeks, it´s about time with some more info about La Restinga. I do ask everyone to take into consideration that I aquiered all the info I have about La Restinga in spanish, so there´s a slight chanse that I missed out on some detailes...but here we go;
Read more
Elise i Iquitos: Eco-Restinga
Sist helg var det utstilling pá boulevarden i Iquitos av ein del av ungdommane pá La Restinga. Det var ho eine av voluntórane frá Quebec som hadde jobba med dette kunstprosjektet i to mànadar. Utstillinga resulterte i masse flotte kunstverk som representerte noko ved personlegdomen til kunstnarane bak. Og alt var laga av resirkulerbart materiale!
Les mer
Elise i Iquitos: Sånn bur me
Eg registrerer andre Haldstudentar har lagt ut bilete av korleis dei bur, sá her kjem altsà bilete av korleis me bur! Har fàtt ein veldig liten, men fin leilighet i denne bygningen her, 10 min à gà frà La Restinga. Veldig nógd med den. Leiligheten er eit lite rom, og i det eine hjórnet er det bad. Me har ein liten kjókkenkrok, men har ikkje kjóleskap enno, men det skal me kjópe oss sá snart som mogleg. Vindauga gár ut mot gangen. Det er veldig lytt og mykje stóy frá motocarroane, men ein má jo rekne med litt svinn - det er jo sjarmerande òg! Me har vasskokar (av og til koker me vatnet, av og til kjóper me - nár ein blir van med smaken pá springvatnet - evnt drikk veldig fort, slik at ein ikkje legg merke til smaken - gár det veldig bra). Me har òg planar om á kjópe oss ein liten steikeplate. Til no har me berre ete middag ute (utanom ein gong, dá me át nudler heime - mega Óytun-flashback), men det skal vere greit á ha moglegheiten til á lage eigen mat óg.
Les mer
Steinar i Santa Cruz: La vida tranquilo
Steinar forteller om livet i Santa Cruz:
Da har jeg endelig slått meg ned. Kommet hjem. Koffertene er for lengst pakket ut og alvoret begynner, eller gjør det det?
Hva har skjedd?
Jeg har jobbet, badet i elven, svettet, lært og ikke gjøre noe, spilt fotball, lært mer spansk, spist masser, fått god mage, fått myggstikk, fått flere navn, kjøpt gitar (og gitt henne navnet Shakira), fått vannblemmer under foten, fått stor og hoven fot og skaffet meg to par krykker.
Les mer
Hanne i La Paz: Cabaña C
Jeg har skrevet litt om at jeg har gått over til en annen Cabaña. Det har jeg, men jeg jobber fortsatt med de små ungene. Jeg spiser min mat hos jentene i Cabaña C og tilbringer litt tid der med dem. Om morgenen hjelper jeg til med ungene i Cabaña D (altså de små ungene). Morgenen går som en drøm, eller, det var vell å overdrive litt vel mye, men etter at vi har begynt å bruke mobilen i bytte mot at de skal oppføre seg og gjøre oppgaver, går morgenen veldig mye lettere.
Les mer
Silje i Lima: Nye oppgaver på mødresenteret
Silje blogger om uka som er gått i Lima:
Sà denne uka var min oppgave à foelge de jentene som skal pà sykehuset og de som skal pà postaen ( som er nesten som et legekontor ) pà undersokelser. Jeg var med foerst pà sykehuset. Det er veldig stort og med masse folk som skal pà undersoekelser. Nà til à begynne med har jeg hatt med ei av de andre jentene som vet hva vi skal ordene. Det er masse papirer som mà ordnes og lange koer à stà i. Sà for meg sà er det meste av dette helt nytt. Derfor er der litt forvirrende til tider. Jeg fikk ogsà vaere med inn pà undersoekelsene for à laere mer om det ogsà, men det var ikke sà lett à skjoenne hva de sa med mine spanskkunnskaper. Men noe skjoente jeg:)
Les mer
Christina i Santa Cruz: Gatearbeid
Fredag kveld har vi mulighet til aa vaere med paa trabajo en la calle - arbeid i gaten. Det er dette som er foerste etappe i arbeidet til Alalay. Andre etappe er mottakssentrene i byen, tredje Aldea (barnelandsbyen). Arbeidet gaar kort fortalt ut paa aa snakke med de som bor paa gata, og kanskje faar man til aa informere om Alalay. Men det er et veldig vanskelig arbeid fordi de fleste man treffer er godt paavirket av limsniffingen.
Les mer
Christina i Santa Cruz: Første uke på Alalay
Christina forteller fra den første uka på sitt nye praksissted:
Ja, saa har vi allerede hatt vaar foerste hele arbeidsuke paa Alalay. Jeg foeler stedet barnelandsbyen ligger paa trenger en beskrivelse. Altsaa; mandag morgen tar vi sekkene vaare og reiser med en trufi (som ei drosje med fast rute) ca en times tid utenfor byen. Her ligger Aldeaen landlig og koselig til. Rundt paa tunet gaar det baade hunder, katter og hoener og ogsaa et par hester som til stadighet stikker innom. Til tross for god innsats har jeg ennaa ikke klart aa komme meg opp paa ryggen til en av dem, men det blir!
Les mer
Elise i Iquitos: Stylter
Styltegáing er ein veldig populaer aktivitet pá La Resinga. I eit hjórne inne i bygningen stár det ein haug med stylter, og nár det er tallerer (aktiviteter), er det kjempemange som vel á gá pá stylter. Eg har enno ikkje próvd, men ein dag fár eg klatre opp og próve meg eg òg!
Les mer
.jpg)
Elise i Iquitos: The Butterfly Farm
Lórdag var det litt tid for litt sightseeing utanfor bykjenen av Iquitos. Fórst tok me ein "kollektivbát" cirka tjue minutt opp elva, sá kom me til ein liten landsby, Padre Cocha. Derfrá gjekk me femten minutt, fór me kom til ein sommarfuglpark. Me fólte me gjekk langt ut i jungelen, men plutseleg kom me fram til inngangen av parken der det var ei stor gruppe med turistar frà heile verda som fekk guiding pá engelsk. Fòlte oss ikkje lenger sà langt vekke dá.
Les mer
Oppdatering fra Victor i Santa Cruz
Victor har oppdatert bloggen sin igjen. Han forteller om veien fra Lima, til La Paz, til Santa Cruz:
Jeg skjønner folk har lett etter oppdateringer i det siste uten videre hell… Det er jo bare å beklage, unnskylde og gjøre noe med det. Sist jeg skrev var jeg i Lima – Peru, nå er jeg i Santa Cruz – Bolivia.
Les mer
Elise i Iquitos: På besøk hos familien til Dino
Ein kveld var me pá besók hos familien til Dino. Tok med brevet han hadde sendt med oss til familien sin. For ein fantastisk flott familie. Sá utruleg gjestfrie og opne, noko som kjenneteikner dei fleste her. Me kjem pá besók fleire gonger!
Se bilder: Les mer
Silje i Lima: Mødresenteret
Silje skriver om mødresenteret:
Moedresenteret: Cedetept: Centro para madres adolescentes. Her pá senteret bor jenter i alderen 11 til 18 som er gravide eller har fátt barn. Pá senteret er det ogsá barnehage, barneskole for barn i alderen 3 til 5 ár, og en skole for dem som er litt eldre. De har ogsá et bakeri som jentene er med og jobber i. For oeyeblikket bor det ná 13 jenter pá senteret. Fire av dem er gravide, sá bor det det fem barn og tre babyer:)
Dagen starter klokken seks om morgenen. Da skal alle stá opp og den som er ansvarlig for á vaske rommet skal gjoere dette. Sá begynner alle med de oppgavene de har pá morgenen. Som er litt forskjellige fra jente til jente. Men et eksempel er á koste uteplassen eller lage frokost.
Sá er det frokost halv átte. Etterpá gjoer de ferdige sine oppgaver. Klokken ni starter de opp med talleres som kan vaere: hánarbeid eller kosmotologi. Klokken tolv er det lunsj. Klokken et er det vasking av toy. Fra to har de talleres. Etter klokken fem er det fri.
Jentene laerer talleres slik at de kan noe som de senere kan eventulelt arbeide med for á forsorge seg og barnet sitt. Pá dagen er barna som er over 6 mnd. i barnehagen pá senteret. Pá sentert har de ogsá en psykolog som har timer med jentene. de har ofte veldig varierte historier og det er bra for dem á fá snakke om dette.
Senteret har ogsá prevangtivt arbeid. Det gár ut pá reise rundt pá skolen og fortelle om hvor viktig det er at de tenker over at de kan bli gravide og at det er viktig at de bruker beskyttelse. Ei av jentene pa senteret er ofte med á forteller sin historie, og om hvor vitkig det er at de tenker over hva de oensker for fremtiden. Det er et veldig bara og viktig arbeid, for pá skolene er det ofte slik at de ikke vil snakka om seksualitet og tar ikke dette med sex opp i det hele tatt. Dermed vet ungdommene svaert lite om dette.
Fra Ut i verden
Thomas i Mbale: Ugandere & sykkel
Sykkel er et mye brukt transportmiddel i Uganda. Thomas fortsetter listeprosjektet med en liste over ting de har observert bakpå syklene til folk:
- sammenrullet bølgeblikk (2,5m i bredden)
- et oljefat
- diger kasse med nyoppkuttet oksekjøtt
- en seng
- 15 stk tomme 10 liters dunker
- Lastebildekk
- 6 gresskar
- Opptil 6 klaser kokebananer
- 3 meter bredt sammenrullet vindskjerm lagd av strå/bambus
- En ødelagt sykkel…
- En hel butikk med bøtter, børster, kammer og speil. Grovt regnet ca 1,5 kubikkmeter
- En trillebår
- Sammenrullet madrass med levende høne hengende opp-ned helt bakerst på madrassen
- 5 stk sittebenker à 2,5 meter
Les mer
Thomas i Mbale: Lister
Thomas og Eivind har satt seg fore å skrive lister over ting. Her er en smakebit:
Antall strømbrudd første uke i Mbale: IIII
Antall ganger jeg har sett albinonegre: IIIII IIIII IIII (!!!)
Antall myggstikk: I
Største antall steiner funnet i én appelsin (størrelse med en klemmentin): 30 (!!) Rekorden ble satt av Eivind 3. november 2006
Les mer
Thomas i Mbale: Helomvendende dager
Thomas forteller om sitt møte med AIDS-syke i slummen i Mbale:
Har man dautid på CRO har man i prinsippet tre mulige valg; 1. Sitte på kontoret å lese pensum 2. Snike seg over til ’Sharina’s Internet & Matresses’ 3. ’Interact’ med ungene. Tirsdagen ble en blandings. Da klokka slo halv tre var det mye som pekte mot at dagen ikke skulle bli blant de mest givende. …det var før ’nurse Esther’ dukket opp. Nurse Esther er ei blid og snill dame som alltid klukker og ler. Hun er sykesøster på senterets klinikk og sørger for at alle sår og skader blir grundig plastret og polstret. Denne dagen skulle hun ut å besøke HIV smittede mødre i Doco og lurte på om jeg ville være med?
Les mer
Andreas i Dar es Salaam: Start med arbete
Så har vi då på allvar börjat arbeta i OCODE. Veckan som har gått har gått till att ordna med julkort till hjertevennsgivarna i Norge. I måndagskväll (13 novmber) kom Loitare till oss med listan på alla hjertevennsgivare och på respektive givares hjertevenn. Vi skulle undersöka vilka barn från förra året som fortfarande har hjertevennsgivare och vilka som inte har det. Vi skulle också skriva upp på en lista alla nya barn som fått en hjertvennsgivare under året. Detta gick den kvällen till. Nästa dag slutfördes detta arbete och vi började med att lägga korten som barnen hade gjort i kuvert och därefter sätta på adressen till barnets hjertevennsgivare. Under tisdagen gjorde jag också intervju med två av lärarna på skolorna för en uppsats som vi ska skriva och skicka till Hald.
Les mer
Hanne i La Paz: "Las Nenas"
Jeg syns det er veldig gøy med gjenger og andre klikker. Og jeg har fått i gang en liten gjeng på ”Cabaña D”. For ofte når ungene oppfører seg tullete eller dårlig kan man tulle litt med å kalle dem ”nena”, noe som betyr baby eller noe lignende. Og da får pipa en annen lyd. Så på grunn av dette har det vi utviklet en liten gjeng. Den består av fem ”nenas”.
Les mer
Hanne i La Paz: Fiesta
Hanne har vært med på skoleforestilling med barna på Alalay - og fått kjenne skoleveien deres på kroppen:
På fredagen var det stor fest på skolen til ungene på Alalay. Vi følgte de små til minibussen som kjører de direkte til skolen. Alle de andre ungene må selv gå. Jeg spurte om jeg fikk lov til å gå med ungene den dagen til skolen for å se på alt det de skulle vise fram. Det fikk jeg lov til, men jeg måtte gå. Jeg fikk ikke sitte på med minibussen, selv om ungene insisterte på at jeg skulle være med dem. Jaja…
Les mer
Hanne i La Paz: Enda en uke...
Hanne blogger om siste ukes gleder og utfordringer på Alalay:
Nok en uke ligger bak oss. Denne uken har vært hard, men samtidig flott! Mandagen var som en helt vanlig dag. Unger som skriker, unger som ikke vil høre på oss og unger som gjør akkurat det de vil. Tirsdagen ble velig hard.
Les mer
Silje i Lima: Valg i Lima
Silje skriver om lokalvalget i Peru. Her har de tydeligvis ikke noe problem med sofaslitere:
I dag er det valg i Peru. De har valg for de forskjellige distriktene og byen. Sá slik som her i Lima sá velger de et parti for selve Lima og et for det distriktet de tilhoerer. Lima er en veldig stor by, med 8 millioner innbyggere, den er delt opp i flere smá distrikter. Sá veldig mye har vert stenkt i dag pga. valg. Lyktestopler har vert kledd i plakater, hus har hatt malt reklame pá veggene sine og det har hunget digre reklamepostere av de forskjellige partiene over hele byen og distriktene. Pá tven har programmer blitt avbrutt av reklame for valget. Sá vi har merket at det er en stor ting med valg. Det som er litt annerledes her i Peru, er at alle má stemme. Det er pábudt á stemme, dersom du ikke gjoer det má du betale bot.
Les mer
Elise i Iquitos: La Restinga
Symbolet til La Restinga - eit hjarte som er sydd saman og reparert. Det som stár inni hjarta tyder "eg trur pá deg" Institusjonen La Restinga blei starta opp for ti ár sidan. Aktivitetssenteret handlar kort sagt om á tilby ungar og ungdomar ein stad á vere og fá hjelp til lekser og á drive med aktivitetar, slik at dei ikkje skal henge pá gata i staden. Mange av ungane og ungdommane som er her, er i risikoutsatte situasjonar, og mange kjem frá familiar med ókonomiske og sosiale problem.
Les mer
Andreas i Dar es Salaam: Huset vi bor i
Se flere bilder fra huset til Torgeir og Andreas her: Les mer
Andreas i Dar es Salaam: Människor vi möter
Andreas skriver om mennesker, hvordan hilse på swahili, og om hvordan folk går kledd i Dar es Salaam:
Här i Tanzania finns det många trevliga människor har vi märkt. De allra flesta som vi möter är väldigt snälla mot oss. Många pratar gärna med oss i t.ex. dala-dala och undrar vilka vi är, var vi bor och vad vi gör här. En del funkar det bra att prata med, men med många blir det ofta missförstånd eller att en av oss inte förstår. Detta beror oftast på bristande engelskkunskaper hos dem eller bristande swahilikunskaper hos oss. Men oftast gör det ju inte så mycket att det blir lite fel…
Les mer
Christina i La Paz/Santa Cruz: Fantastiske La Paz og høydesyke
Høydesyke er ingen spøk:
La Paz maa vaere den mest fascinerende byen jeg har sett i hele mitt lange liv... Aa se utover fjellene der var en opplevelse helt ubeskrivelig! Vi ankom denne fantastiske hovedstaden sent fredag den 3. november. Idet vi gikk ut av flyet, merket jeg umiddelbart at luften var tynnere her i hoeyden og at jeg ble svimmel. Vi ble mottatt paa flyplassen av Johann som er tidligere elev ved Hald og som snakker flytende norsk. Det var snodig, men det foerste jeg foelte var: Hjemme! Paa en underlig maate var det som aa komme hjem, og jeg var veldig klar for aa bo her i seks maaneder. Jeg og Eline ble innlosjert hos Ximena, og jeg var rett saa fornoeyd med hvordan tiden fremover saa ut til aa bli.
Les mer
Elise i Iquitos: Belén
Her om dagen var me i Belén, ein av dei fattigaste bydelane til Iquitos. Her gjekk me fórst rundt og ság oss omkring, fór me mótte ein mann med bát som rodde oss litt rundt. No har elvene rundt Iquitos begynt á stige, som dei gjer kvart ár pá denne tida her, sá dá blir store deler av Belén oversvómt og dei som bur i husa, som er bygd pá pálar, má ro mellom husa for á kome seg fram. No har sá vidt elva begynt á stige, men den er pá hógda i januar. Det var eit veldig fattig omráde, og dette er veldig tydeleg. Ein del av ungane me jobber med, kjem frá dette omrádet.
Les mer
Erick in Norway: Velkommen til Kristiansand
Erick writes about his life in Kristiansand:
just i whan to say a short thing about this city, is not like my city is so different. here is cold and now every day is rain, coz of the winter is soon, i'm scarried about the winter, but excitin coz i'm going to try to skin, that's gonne be fun.
Read more
Eivind in Mbale: Introduction ceremony
When a woman wants to marry a man, she must take him and his family to her home for an introduction. This is a ceremony where the families gets to know each other, and where the grooms family has to pick the right girl, and the girl and some from her family has to find the right man. The ceremony also involves a bunch of presents from the groom's family to the family of the bride, and a plea to the bride's parents to accept the "few things" as a present and be willing to proceed in further arrangements leading to a wedding. The end of the ceremony is when the bride and groom exchanges rings, and formally gets engaged. Later on he bride price is going to be negotiated.
Read more
Torgeir i Dar es Salaam: Bilder
Elever på `Temeke primary school` viser her stolt fram julekortene de har laget til fadderene sine i Norge.
Les mer
Camilla and Elise in Iquitos: Finalamente aqui
Camilla and Elise have finally arrived at their practice place. Camilla blogs:
Elise skriver:
After more than 3 great weeks in Lima, we finally arriwed in Iquitos yesterday. Feeling more or less as tourists in Lima, it will be great getting down to business. We were met at the airport of two of the teenagers from La Restinga. First imressions that went through my head as we drove from the airport in two motocarros; Hot and not the least humid, crazy traffick, a lot of people everywhere...First we stopped by La Resinga, the center that will be our workplace and seccond home. We met some of the kids who stay there. I really look forward to getting to know them.Then we brought our luggage to our apartment. A very nice place about ten minutes walk from La Restinga.
Read more
Elise skriver:
Denne veka har me hunge paa La Restinga og observert tinga som skjer der. Me begynner ca klokka ni om morgonen. Daa er det mange ungar som er innom for aa faa hjelp til leksene, og det er to-tre laerarar der som dei kan spoerre om hjelp. Eg og Camilla har hjulpe til med det me kan, som blant anna lette matteoppgaaver og oevelse paa a skrive. Og saa har me hjulpe ein del med engelskleksene til elevane. Mange kan ein god del engelsk, andre kan nesten ikkje noko ting. Me har planar om aa starte opp engelskundervisning etter kvart, me faar sjaa kor landet ligg med tanke paa at det er saa ulikt nivaa paa ungane/ungdomane. Men det er stor interesse for aa laere engelsk i alle fall, saa det er jo bra :-)
Les mer
Dar es Salaam: Da var introduksjonsukene ferdige
I Dar es Salaam er Torgeir og Andreas ferdig med språkkurs og introduksjonsprogram, og er nå klare for å ta fatt på arbeidet sitt for alvor. Torgeir skriver:
Andreas skriver også mer om hvordan programmet har vært den siste uka:
Bakom skyene er himelen alltid blå....godt og tenke på når det regner som værst her i Tanzania. Og heldigvis får vi av og til også bekreftet det her nede, og det er slett ikke værst. Men ellers er tilstanden for afrikaneren her i Dar, upåklagelig. Er nå ferdig med det fire uker lange kiswahili-kurset. Så nå kan jeg jo hvertfall litt....bittelittt..får trøste meg med at jeg har skrevet ned en hel masse kiswahili. Så jeg har fortsatt en del arbeid foran meg....”Husk alltid det Torgeir”, må jeg av og til minne meg på. ”HAKUNA MATATA”. Ikke no` stress.
Les mer
Andreas skriver også mer om hvordan programmet har vært den siste uka:
Idag, lördag, har vi haft planering angående resten av tiden här i Afrika tillsammans med Petro. Nu, i nästa vecka, ska vi arbeta med hjæretevennsjulkorten och lägga dem i kuvert och sätta på rätt adress. Därefter kommer det att vara två veckor med sportsundervisning i skolorna. Det passar så bra för barnen att ha sportsundervisning då eftersom de precis är klara med examensproven och väntar på att få tillbaka resultaten. Då är det inte så mycket annat de har att göra i skolan. Efter dessa veckor är det jullov för barnen fram till början av januari. När de får jullov ska vi vara med på ett CHRISC-läger på Zanzibar. Efter jul ska jag bl.a. ha engelskaundervisning i skolorna, sportsundervisning i skolorna, arbeta med att ta kort av hjæretvennsbarnen och undersöka hur många tjejer i OCODE:s skolor som slutar skolan innan de gått ut grundskolan och ta reda på anledning till att de slutar. Dessutom ska vi till Arusha några dagar i februari för att vara med på CHRISC där och följa med till en massaiby och vi ska ha infield-kurs i Uganda i januari. Så vi har planerat en hel del. Det känns som om tiden kommer att gå fort och att vi knappt kommer hinna börja förrän det är slut.
Les mer
Hanne i La Paz: Snakk om kontraster!
I Campoy bodde jeg mer eller mindre greit. Asså, vi snakker hus av betong, innlagt vann og strøm. Men samtidig kald dusj og en dass som man ikke alltid kunne stole på… Sier ikke mer om den saken. Men her i Peru, La Paz derimot bor jeg i det kaksestrøket! Skikkelig kontrast fra lille, støvete Campoy. Vi må gjennom en port som alltid er bevoktet for å komme inn til selve boligområdet. Ingen låser dørene her, selv når de ikke er hjemme, alle har en eller flere tjenere. Vi har to damer som gjør alt, og en ”vaktmester/personlig sjåfør”. Huset vi bor i kunne godt vært med på MTV – Cribs. Vi bor flott! Vi har et eget stort rom, med to sinnsykt harde senger, eget bad, spisebord og sofa. Big pimping! lissom. Damene lager all maten i huset. Alt blir servert på sølvfat (altså, nå snakker vi ikke sølvfat sølvfat, men dere skjønner vel hva jeg snakker om). De fleste rommene i huset har sitt eget bad og ”walk in closet”. Og best av alt, vi den feiteste TVen EVER! I Alalay, derimot, bor vi på et lite rom og deler dusj og toalett med alle de andre frivillige. Men det gjør ingenting. Det er bra med litt avveksling fra alt som er gull og glitter.
Se bilder: Les mer
Steinar i La Paz: Alalay - La Paz
Steinar blogger om livet på Alalay:
Først litt bakgrunn. Alalay ble grunnlagt av unge Claudia Gonzales som en morgen fikk øyekontakt med gatebarnet Joaquin og fant ut at noe måtte gjøres. I dag, cirka femten år senere består Alalay av avdelinger i La Paz, Santa Cruz og nå også snart i Cochabamba. I La Paz finnes to (eller tre) mottakssenter for unge gatebarn rundt omkring i sentrum og et mottakssenter i El Alto, en stor og fattig forstad til La Paz. I tillegg til dette er det også en liten landsby, Aldea Alalay, hvor omkring hundre barn mellom to og atten år bor. Det er her jeg har vært den siste uken.
Les mer
Thomas i Mbale: Kids
Barna på senteret er dønn skjønne. Ofte møter vi gjengen på vei til jobb. ”Eiveind! Thomas!” hører vi og over veien stormer en haug unger iført rosa CRO t-skjorter. Som regel blir alle armene okkupert av små mørke hender. De liker forresten veldig godt å stryke på armhårene våre. Tror ikke sånne hår er det mest vanlige her i landet. De syns også det er veldig stas å kjenne på det strie korte håret mitt på hodet. Har en av ungene først fått kjenne på det skriker han og plutselig er hodet mitt blitt samlingspunkt for fjorten svarte hender som stryker over topplokket mitt som om det skulle vært lagd av myk kinesisk silke. Rart, men stas=)
Les mer
Thomas i Mbale: "Hey Rooney, how are you?"
Fotball er en stor ting i Afrika:
Blir en del fotballkamper på meg her. Ugandere elsker britisk fotball og etter at jeg kjøpte meg United drakt (fake, kostet 32kr) har jeg fått forbløffende mye oppmerksomhet. ”AIG, how are you?” (AIG er hovedsponsoren til Manchester for de som lurte). ”Mzungu, why don’t you support Arsenal?”, ”Hey Rooney, we are brothers!”, ”bla bla bla… Mzungu, blabla… Rooney blabla…”. Har enda ikke lykkes meg å få tak i en Solskjær drakt, men mannen på hjørnet som solgte meg Rooney drakta sier støtt og stadig ”No problem! You come back tomorrow”. Betryggende ord…
Les mer
Bente: Act Now-treff
Slik gjekk det for seg da gamle og noverande Act Nowarar treftes på Hald. Lærarane var der også, og vi hadde ei skikkelig fin helg. Vi åt mykje god Haldmat, gumla sjokoladekake, hadde quiz (gjett kven som vann? Laget mitt!!) leika president for ein dag (der rauk vi ut ganske fort. Opposisjonen nekta å høre på regjeringa som ville ta opp nye lån..), oppdaterte kvarandre på kva som hadde skjedd sidan i vår, dansa, sulla rundt og ja, verva 84 nye hjertevennar og brubyggjarar til Strømmestiftelsen.
Les mer
Andreas i Dar es Salaam: Maten
Vi har också ätit ute några gånger och dessutom ätit hos Petro vi två tillfällen. Då har vi fått lite större möjlighet att smaka på det Tanzaniska köket. Det äter mycket gryträtter bestående av kött, grönsaker och ofta även hela bananer och till det ris. Istället för ris kan de ha "ugali" vilket är en grötliknandes massa gjord av majsmjöl och som är ganska smaklös; såsen ska ge smaken. Här finns även böngrytor; men det är inte mina favoriter. Här i Tanzania äter man också något som heter "chapati" och liknar och smakar väldigt mycket som pannkakor. De är mycket samma ingredienser; men de har vatten istället för mjölk och inga ägg. Dessutom har man en fast deg istället för smet och gör en kaka som ser ut som en pizzabotten och lägger denna i stekpannan. Vi har också sett en del grillspett liksom kycklingklubbor och pommes frites på serveringsställena. Idag åt jag pommes frites som blev stekt blandat med två ägg till lunch.
Les mer
Kathrine and Anne Margrethe in Bushenyi: Refugee Camp
Anne Margrethe and Kathrine write about their visit to a refugee camp close to their practice place. Anne Margrethe observes:
Kathrine continues:
Three dirty and tired children placed in the back of a vehicle. Sitting close to each other, and staring a bit afraid on the mzungu that’s also sitting there. It looks like they are trying to comfort each other. There’s plenty of space, but the children, and three women together with matooke (banana for cooking) and a bag with some belongings, is squeezing themselves together in the very end of the vehicle. This is a refugee family that we (Kathrine and I) met while we visited a refugee camp.
Read more
Kathrine continues:
So we left early Friday morning with the bus, and we’re picked up in Mbarara for the next 2 hrs stretch. (The camp was only 60km from the border of Tanzania) [...] This is Nakiwaru, the biggest refugee camp in Uganda. There is living somewhere between 22 000- 30 000 refugees here. Most are from Rwanda and Sudan, but they also come from Ethiopia, Eritrea, Sudan, Somalia, Tanzania and Kenya. What might also be special with this camp, besides the big size, is that most of the population has actually lived here for at least 10 years, so most of them are more or less settled.
Read more
Kathrine in Bushenyi: Paperwork and more paperwork
One of the work tasks in Bushenyi is making interviews and taking photos for Strømme Foundation's Friends at heart-programme:
Anne and I have now started some of the office work we’ll be facing here. Filing 2000 rapports on school children (that are representing their school for sponsors in Norway). Taking the 2000 photoes to attatch to the reports. And make 2000 christmas cards ready for sending. We started with this pile, which is only papers from 1 out of the 7 schools…
Read more
Eivind in Mbale: My schedule
In Mbale, the orientation programme is finished, and Eivind and Thomas are ready to take on their new work tasks:
The last 3 weeks I have been through a orientation programme at CRO. Now this programme is finished, and together with my supervisor, I have chosen what I would like to do on the different days of the week for the next few months.
Read more
Elise i Lima: Autografskriving
Act Now-erne i Lima har fått prøve livet som kjendiser:
Ein dag me var i ein park i den gamle delen av Lima, fekk ein skuleklasse som var paa tur, auge paa oss medan dei venta paa bussen. Dei sprang bort til oss for aa faa autografane vaare (!) Foelte oss omsverma og kan no forestille oss korleis det er aa vere kjedis :-)
Les mer
Elise i Lima: Vaskemaskin?
I vertsfamilien vaar i Lima har me sett alle i familien staa og vaske klede for hand. Saa, etter ei stund hadde me skitne klede me og, og fekk opplaering i korleis vaske klede for hand. Det var berre kaldt vatn aa vaske i, men med saape og vaskemiddel gjekk det bra. Ei interessant oppleving, men det tar si tid og ein merker at ein bruker musklane i hendene naar ein staar og gnikkar og gnikkar.
Les mer
Eivind in Mbale: What to wear in a wedding
Eivind and Thomas are invited to a wedding in December, and for that you need proper clothes. The Bride is even a former Act Nower...
9. of December we are invited to a wedding. Esther, one of the Act Nowers who were in Norway last year is getting married. Thursday one of the teachers took me and Thomas to several tailors to get a suitable outfit. I ended up ordering a kitenge shirt and a fitting pair of pants , and I even ordered a suit for use in Norway. When the suit costs 80000 Ush (300 NOK) and the kitenge 35000 Ush, I felt I could afford both. Picking it up on Thursday!
Read more
Steinar i La Paz: Esteban fant lykken og høydesyken...
Steinar er ferdig med språkkurs, har forlatt Lima og Peru, og befinner seg nå i La Paz i Bolivia:
Sent i gaar kveld landet jeg her i La Paz. Etter 3 uker med eksos, smogg og skyer satte vi oss paa flyet til La Paz. Aa gaa ut av flyet her var som aa endelig faa pusste fridt igjen, lufta foeles ren, og mer eller mindre som i Norge:) Paa en annen side merker jeg naa at jeg er i en by som ligger 3600moh. I natt sov vi mer eller mindre bra hele gjengen, vi blir fort anpustne og noen av oss har hatt saann smaatt vondt i hodet hele dagen..
[...]
Her skal vi allstaa vaere i to uker for aa vaere me pa et slags kurs eller ha en slags opplaeringsperiode foer vi reiser videre til Santa Cruz hvor Victor og jeg skal vaere.
Aa vaere her er helt konge. Folkene her er helt fantastiske. Paa flysplassen ble vi forresten moett av en lokal kar som introduserte seg som Johan og snakte norsk (soerlandsk) til oss (det boer kanskje nevnes at han har vaert Haldstudent og ifjor ogsaa var sosialarbeider der, men vi hadde selvfoelgelig glemt dette og ble bra overrasket).
Les mer
Elise i Lima: Hva spiser man i Peru?
Det er to ting peruvianarar seier naar eg snakkar med dei for foerste gong. Det eine er; har du vore i Cusco og Maccu Picchu? Og det andre er at "peruviansk mat er ein av dei beste i verda!". Sa her er litt av det eg har ete her til no (ikkje spoer meg kva det er...) Noko er veldig godt, andre ting er midre godt, men det meste gaar ned (ganske utruleg - det er trass alt meg me snakkar om her!) Generelt sett kan ein seie at det gaar mykje i kylling og ris. Har enno til gode aa smake marsvin, men det faar eg ta etter kvart.
Se bilder: Les mer
Eivind in Mbale: First trip on an African bus
Before the bus trip can start, one has to push the bus. Then we are ready for a bumpy ride! Friday me and Thomas went to Soroti with teacher Cate to resettle a street child with his relatives. We went by a "Gateway" bus (or was it "Getaway"?). The busses here in Uganda leaves when it is full, or when the next bus to the same destination arrives. This one left when it was full.
Read more about Thomas and Eivind's adventure in Soroti here: Read more
Andreas i Dar es Salaam: Klesvask
Moderniteter som tvättmaskin finns inte i huset där vi bor så vi får tvätta alla kläder, handdukar och sängkläder för hand. Det ger en hel del mer arbete än att mer eller mindre bara kasta in kläderna i en tvättmaskin och trycka på start. Vi har hittills tvättat ca en gång i veckan och då har tvätten tagit uppskattningsvis två-tre timmar.
Les mer
Abonner på:
Innlegg (Atom)