Vi skulle egentlig paa en CHRISCtur opp til Lira i Nord Uganda i mars, Henry, Kathrine og jeg. Henry er Sports Officer i CHRISC og skulle trene noen lag, jeg skulle undervise lokalgrupper i forstehjelp og Kathrine skulle undervise i frisbee. Nord Uganda har slitt med borgerkrig i over 20 aar. Det er Lord's Resistance Army (LRA) som herjer der oppe. De sier de kjemper for et land styrt av en regjering som folger de 10 bud. Hva naa enn det betyr. Saa har det seg saann at LRA har en lei tendens til aa drepe hvite de ser. Hvite er jo ofte hjelpearbeidere, og det kan man ikke ha noe av. Hvite blir advart mot aa dra opp i regionen, saa jeg og Kathrine bestemte oss for aa droppe turen og la Henry dra alene.
Les mer
Silje i Kampala: LRA
Silje skriver om LRA-geriljaen:
Silje i Kampala: Feed My Lamb
Vi er lærere for førskolen og førsteklasse på Feed My Lamb to dager i uken nå. Det er utrolig spennende å være lærer, men også veldig vanskelig til tider, spesielt siden barna ikke snakker engelsk. Vi prøver så godt vi kan å lære dem engelsk og matte.
Les mer
Silje i Kampala: Strøm er luksus
Silje blogger om hvorfor det er dårlig med strøm i Uganda for tida:
Lake Victoria blir delt av 3 land; Uganda, Tanzania og Kenya. Det er meningen at alle landene skal ha lik rett til vannet fra denne sjoen. For noen aar siden skrev landene en kontrakt paa hvor mye vann som kan brukes/tappes fra Lake Victoria. Paa grunn av at all elektrisiteten Uganda lager og bruker kommer fra to demninger i begynnelsen av Nilen, har visst Uganda tappet for mye vann for aa kunne moete det oekende stroemforbruket. Dette er en av grunnene til at innsjoen har sunket over 4 meter de siste aarene.
Les mer
Helga i Bushenyi: Februar for hjertevenn
Februar har vært en usedvanlig travel uke. Vi har registrert nesten 1500 elever ved prosjektskolene våre, som forhåpentligvis skal få seg en norsk fadder i nærmeste framtid. I begynnelsen av måneden jobbet vi på spreng når vi hadde strøm, for å rekke å bli ferdig med alle forberedelsene til rekrutteringsuken. Ting som ta 30 minutter hjemme, tar dager her, fordi vi ikke har like bra utstyr, men resultatet blir vel så bra, og blir satt dobbelt så mye pris på på grunn av alt arbeidet som ligger bak.
Les mer
Kristin i Chota: Alfabetisering
Sammen med kollegaer fra bistandsorganisasjonen CODE drar vi ut på landsbygda i landrover-bilen vår, som er sterk og god å ha når regntida setter inn. Etter et kraftig regnskyll dagen før er veiene svært humpete. Vi møter på fullastede lastebiler som har kjørt seg fast i gjørmete veikanter, og kikker engstelig nedover åssiden, i håp om å slippe å skli utfor. Landskapet er frodig og grønt, og geitende, uforstyrrede kyr og sauer er å se på alle kanter. Mannfolkene er i ferd med å pløye åkrene sine med okser, kvinnene står og vever framfor et tre eller vasker klærne sine i bekken. Barna leker seg i enga med de viltre bikkjene. De smiler og ler mot oss i det vi passerer. I bakgrunnen ser vi ravende fjell og regnskyer som lurer. Vi kommer inn på en mindre og enda mer kronglete vei som fører oss fra landsbyen Chalamarca og oppover mot det lille samfunnet Miravalle. Omsider ankommer vi ”sentrum” av Miravalle, en fjelltopp hvor vi finner lokalet hvor alfabetiseringskurset foregår, ved siden av grunnskolebygget. Her er også den lokale kirken, en beskjeden bygning uten altfor mye utsmykning. Mot oss kommer tre blide mennesker- Ramiro, læreren på kurset, og en ung jente med en unge på armen.
Les mer: Kristin
Karneval og roller i Iquitos
Livet i Iquitos byr på store kontraster, og av og til er det vanskelig å vite hvilke forventninger man skal leve opp til. Bente forteller:
Det er morsomt og utfordrande á sjonglere med alle desse rollene samtidig. Ofte blir det veldig kontrastfylt á vere turist og voluntór pá samme tid. Og student. For nár du er gringa, kvit, utlending, forventer alle at du er turist, rik og kan/bór bruke ustanseleg med pengar. Det blir eit slags etisk dilemma nár vi kan unne oss og ete pá "El Gringo Mexican Restaurante" til prisar 5 gangar sá hóge som normalt, og etterpá nekte á gi pengar til tiggarar eller kjópe tyggis av ungane som selg pá gata. Spesielt nár flesteparten av ungane vi móter som selg pá gata er dei vi jobber med til dagleg. Men vi har naermast gjort det til ein vane at vi kjóper noko av dei kvar dag. Det kjennest meir viktig á hjelpe dei vi kjenner. Dei treng jo pengane og det er mykje bedre at dei selg noko enn at dei berre tiggar..
Les mer: Bentesida
Infield-kurs i Arequipa
Her har vi 7 actnowere i Santa Catalina klosteret i Arequipa i Infield-kurset vàrt fra 18 til 25 januar 2006. Fra venstre: Kristin og Inger Marie (prosjekt i Chota i Cajamarca). Eirik og Halvard(pà barnehjem i La Paz) Marita og Andrea pà mòdresenteret i Lima, til hòyre Wenche, leder for Act Now.
La vida de Marte
Valg i Uganda
Nest etter gigantiske folkemøter og opptog i gatene er plakater det mest populære virkemiddelet i valgkampen. Her fra et offentlig toalett i Mbale. Foto: Ugandabloggen : En redegjørelse for Kjetils afrikanske eskapader28 februar er det presidentvalg i Uganda. Ja, og lokalvalg og parlamentsvalg i tillegg, men vi legger mest merke til presidentvalget naa under valgkampen. Dette er det foerste flerpartivalget i Ugandas historie. Det er kun to presidentkandidater som har store nok parti bak seg til at de har en reell sjanse i valget. Den foerste er naavaerende president Gen. Yoweri Museveni fra partiet National Resistance Movement (NRM). Museveni har vaert president i Uganda i 20 aar naa, og mange (de fleste vi kjenner) kommer til aa stemme NRM fordi det er trygt og man er sikker paa hva man faar, og ogsaa fordi de er redde for hva som kan skje hvis Dr. Col. Kizza Besigye, som er den andre aktuelle presidentkandidaten, vinner.
Les mer: sillyblogg
Abonner på:
Innlegg (Atom)