Camilla and Elise in Iquitos: Christmas in the jungle

Og så var det jul på La Restinga. Elise skriver om kinaputter og pepperkakehus:

Veslejuleafta tok me med oss ei gruppe ungar til Quistacocha, ein dyrehage utanfor byen. Tanken var at me skulle ha med oss ti ungar frå gruppa me jobbar med om morgonen, og ti frå gruppa om kvelden, men på grunn av diverse språkmisforståingar, peruvian time, og juleferie endte me opp med elleve ungar. Tre andre av dei som jobbar på La Restinga blei og med, og me var ein fin gjeng som brukte dagen i dyrehagen der me såg på dyra, spelte volleyball og fotball, bada, leika leikar (som me bla har lært på Hald) og slappa av. Om kvelden baka me ut pepperkakedeigen på La Restinga.
Les mer

Oppdatert: Se flere bilder fra Elise: Les mer

Camilla writes about the Christmas celebration in Iquitos:

It´s the 1st day of Christmas and here in Iquitos I think most people has spent the day resting, after yesterdays celebration. It was, for us, a very different, but very nice celebration. We started the day by going to mass. Even though we didn´t understand everything, and clearly it was in a catholic church- not exactly the same as the traditional Christmas mass in Norway :), it was nice. After all, it´s tradition to go to mass Christmas Eve.

Read more

Hanne i La Paz: Julaften i Bolivia

Morgenen begynte med en helt normal frokost, det vil si en stor tallerken med sjokoladegryn, sjokolademelk og to harde rundstykker. Vi snakket litt med Claudia om når kirken begynte og hun sa at vi skulle dra om ca 30 min. Ikke noe problem. Vi gikk ned til hulen vår hvor vi for det meste oppholder oss og fant fram pent kirke tøy og juleevangeliet. Etter at vi hadde kledd på oss begynte vi å lese juleevangeliet. Da jeg hadde kommet halvveis i Lukas, kom den ene tjeneren vår og sa at det var en telefon til Hanne. Jeg ble helt i ekstase og tok til tid å ta et ekstra blikk i speilet før jeg tok telefonen. Man vet jo aldri. Det var Claudia. Hun sa at de allerede var i kirken og lurte på hvor vi var. Jeg fortelte henne at vi satt og ventet på dem. Vel, det ente med at vi tok en taxi ned til kirken. Noe som vi ikke hadde råd til!

Les mer

Hanne i La Paz: Noen av ukas høydepunkter

Hanne skriver om hva som har vært bra med livet på Alalay den siste uka:

Kirken på søndag er alltid fin å gå i. Veldig deilig å få et lite avbrekk fra barnehjemmet, selv om alle barnene er med i kirken, men det er en litt annen atmosfære i kirken. Merkelig nok. Selv om man må sitte med spisse ører og konsentrasjonen må være på topp, ikke fordi talen går på spansk, men fordi ungene kan finne på å stikke fra kirken og ”kose” seg litt ute på gaten. Hadde noen turer for å se etter jentene, fant de ikke alltid, men alle kom på bussen var vi dro hjem.

Les mer

Hanne i La Paz: Hat og kjærlighet fra over 100 kids

Å sitte i jury kan være en utakknemlig oppgave:

Da vi ankom Alalay på fredag så vi med en gang at barnehjemmet hadde forandret seg. Barnene hadde laget julepynt og dekorert ”cabañaene” så fint som de kunne med de stoffene de hadde til rådighet. Og jeg skal si at det var mye pent å se på, også mye ikke likeså pent kanskje… Vel, vi fikk beskjed om at det snart skulle komme noen personer som skulle se på alle ”cabañaene” og plukke ut en vinner.

Les mer

Hanne i La Paz: Min første 16-årsdag

16-årsdagen er en viktig dag i Bolivia:

Jenta heter Gladis og ble 16. Dette er veldig stort i Bolivia, altså, nå snakker vi 18 eller 20 år i Norge. Så stort er det. Derfor hadde hun planlagt hele dagen. Kjøpt inn kake til cabañaen og leid en kjole. En rosa barbi kjole som i mine øyne var veldig ”last year”, men hun var strålende fornøyd. Hun skulle danse foran oss og andre. Det vil si de utvalgte guttene fra barnehjemmet, altså de kjekkeste. Så cabañaen var full av kjekke gutter og kake. For de som kjenner meg er dette ingen dum kombinasjon.

Les mer

Torgeir i Dar es Salaam: Lucia, saltvann og safari

Oppdatering fra Torgeir:

Okeeey folkens! Står til? Håper alt går bra med dere, det gjør det hvertfall md meg. Ikke sånn kjempe masse vi har gjort med OCODE den siste tida. Men sist onsdag(13.12) hadde vi middagsgjester. På selveste Lucia-dagen (da kan du tro svensken var i form, er jo nesten julaften for svenskene...snodige greier..) fikk vi besøk av Petro, veilderen vår, og kona hans. Meny: Norsk Julegrøt!...he,he..de syntes det var veldig godt, sa de hvertfall...Risgrøt i Dar es salaam, levende lys og julemusikk (carola...selvfølgelig) spillende i bakgrunnen.

Les mer

Se bilder:

Les mer

Andreas på Zanzibar: God jul

Så är det jul och jag gissar att det blivit en del julmat, julklappar och annat som hör julen till för er i Sverige och Norge. Hoppas att ni har mer julstämning än vad vi har, för här är det inte mycket julstämning trots att vi spelar Carolas julsånger. Jag firar julen tillsammans med några andra Hald-studenter på Zanzibar. Sedan stannar jag och Torgeir kvar och firar även nyår här. Det ska väldigt trevligt! Hittills har det ännu inte varit så mycket sol, men vi hoppas att det snart blir ändring på det. Det är i alla fall väldigt fint här. Kommer skriva mer om hur det är här på Zanzibar senare.

Les mer

Thomas på Zanzibar: Livets øy

Se flere bilder: Les mer

Thomas i Mbale: Pastorforeningen Uganda Limited

Thomas blogger om møtet med afrikansk gudstjenestekultur:

Trenger du en uberkarismatisk energisk pastor uten noen form for tidsbegrep? Vi er her for deg! - Pastorforeningen i Uganda - Da jeg var 15 år deltok jeg på et ungdomsmøte i Filladelfia i Kristiansand. Oppvokst i statskrika fant jeg møte i Filla noe vel karismatisk og tenkte at pastoren snakket både for fort og for lenge …jeg tok grundig feil. Leter du etter en langdrøyd pastor uten sans for planlegging og tidsskjemaer, stikk innom en hvilken som helst kirke i Mbale. Her gir alle sitt for å trekke gudstjenesten aller lengst mulig ut.

Les mer

Thomas i Mbale: To nye lister

Dette er noen ting vi har lært kidsa på CRO: Les mer
Dette er noen ting jeg har lært i Uganda: Les mer

Steinar i Santa Cruz: Triste dager, juleforberedelser og ferie

Steinar skriver om hva som har skjedd på Alalay den siste måneden:

Jeg ser her at jeg ikke har skrevet på en måned. På denne tiden har mye, men også veldig lite skjedd. Livet er og blir rolig der ute. Det lekker fremdeles på rommet, vi sliter enda med språket og vi føler oss fremdeles relativt til overs til tider. Samtidig har det skjedd mye: Jeg har blitt kvitt mine små plager som syntes å vare evig (sutresutre). Etter en drøy uke på krykker, nye sykdommer og ny antibiotika er det eneste jeg sliter med nå en halvdårlig hæl.

Les mer

Elise og Camilla i Iquitos: Julekrybber

Elise skriver:

Ungane pà La Restinga har halde pà med à lage julekrybber fór jul. Fórst skreiv dei ein historie, sà laga dei krybbene. Julekrybbene skulle vere laga av resirkulerbart materiale, og med ein moderne og regional vri. Dette har fórt til mange julngelinspirerte julekrybber med mange eksotiske dyr og planter. Ei gruppe skreiv blant anna at jesusbarnet blei fódt i ein kano i Belén.

Les mer

Camilla has more pictures:

Read more

Camilla and Elise in Iquitos: Peruvian Christmas Spirit

Christmas is drawing near in Iquitos:

I know the calendar says December 21st (or now maybe it´s 22nd:), I have helped out making Christmas cribs and Cristmas decorations at La Restinga, and the city has been filled with decorations, Christmas cribs and musical Christmas trees the las month...but the feeling of Christmas is missing. Not a bad word about the traditions of other countries, but I realize that I need snow, marsipan, mandarines, my advent- calendar, and the nice "stress" of baking cakes, buying gifts and all the other things that makes up the norwegina Christmas, to really get in the mood. But that being said, I couldn´t think of a place I would rather be to celebrate Cristmas, now that I´m not at home, than here, with the kids at La Restinga.

Read more

Elise skriver om juleforberedelser på La Restinga:

Det nermar seg jul med stormskritt, og den siste veka, har det vore ein del julefórebuingar pà La Restinga. Sjólv om det er tretti grader pluss, sà blir det jul i àr òg!

Les mer

Elise i Iquitos: Kino på boulevarden

Laurdag arrangerte La Restinga Kino Iquitos nede pà boulevarden. Det var den kanadiske voluntóren Yannick som, saman med ungdomane pà La Restinga hadde laga og redigert mange filmar. Det var sterke filmar som tok for seg alvorlege emne til ungdom i Iquitos, som tenàringsprostitusjon, barnearbeidarar, korleis det er à ikkje bli akseptert som ein er av foreldra sine, og livet som ungdom i Iquitos. Men det var òg andre filmar, underhaldande filmar, film frà jungelen og til og med ein skrekkfilm! Eg blir skikkeleg inponert over ungdommane pà La Restinga, dette er ein herleg gjeng - full av kreativitet og pàgangsmot. Og sà aerlege og opne dei er!

Les mer

Elise i Iquitos: Cebiche

No hadde eg vore her i Peru i to og ein halv mànad utan à smake ein av nasjonalrettane, cebiche, som er fisk, eller anna sjómat tilberedt med sitronsaft - utan verken à vere steikt eller kokt. Sà dà me hadde avskjedsmiddag for Yannick, voluntór frà Quebec, màtte eg nesten próve det. Det var hm... interessant. Det var mest sterkt dà, sà eg greidde ikkje à ete sà mykje, men absolutt interessant à próve.

Les mer

Elise i Iquitos: Hemmelig venn

Her pà La Restinga finst det ikkje noko som heiter advendskalender, men me som jobbar pà La Restinga hadde sist veke "amigo secreto", eller hemmeleg ven. Me gav smà presangar til den hemmelege venen vàr i ei eske pà kontoret, og dà tida denne veka var komen for à avslóre kven me hadde som hemmeleg ven, gav me i tillegg ein liten gáve til denne personen. Mykje latter! Litt julestemning der ja!

Les mer

Elise i Iquitos: Volleyball i Belén

Elise forteller om hvordan det er å treffe barna hun jobber med på hjemmebane:

Belén er det fattigaste omràdet i byen, og mange av ungane og ungdommane pà La Restinga kjem frà dette omràdet. I óvre del av Belén er det ein stor marknad som ligg i enden av handlegata. I nedre del, mot elva, bur det masse menneske. Husa er bygd av tre og stàr pà balsamstokkar. I store deler av àret, er omràdet her dekka med vatn, frà Amazonaselva som stig. Dà flyt desse husa i elva, festa til lange stokkar, slik at dei ikkje skal flyte vekk, og folka som bur der, brukar smà bàtar eller kanoar for à kome seg frà ein stad til ein annan. Ein dag var eg i óvre Belén, pà marknaden, dà eg mótte ei av jentene frà La Restinga.

Les mer

Neema in Norway: Christmas fever

Neema blogs about Christmas preparations in Norway:

I must say it is driving people crazy. Everyone is talking about Christmas, streets decorated ect. Yah, we also celebrate it back home, but not as it is here. The preparations are just hot. Yes, I mean hot... Ee Bwana ndiyooo! Ee Bwana Quality!!!!!!!
I'm going to have my Christmas in a place called Kristiansund, I hope I'll enjoy it. Otherwise, I shall say, for more habari ..., nikirudi...!

Read more

Jul i Lima

Ja, no naerma d sej jul, ogsaa her i Lima. Inni byen har d komt plastjuletre i rundkjoeringene aa blinkende lys me kjempeirriterende musikk til i butikkene. Satt paa Starbucks idag aa drakk iskaffi i steikende sol aa hoerte paa "I´m dreaming of a white christmas" paa hoegtalerene. Veldi rare greier for mej. Jula blir saa utruli fjern. Ej aa Marita har bestemt oss for aa feire jul sammen me jentene paa sentere. Vanligvis har dei jentene som har familie faatt reist heim til dei, mens dei som ikkje har hatt det, har blitt me dei andre ansatte paa senteret heim aa feira jul der. Men i aar e situasjonen litt spesiell. Det e veldi mange av jentene som ikkje har naakken familie aa skulle reise heim til, og det blir derfor alt for mange for dei ansatte aa ta inn til sej. Det har derfor blitt saann at sannsynligvis alle jentene skal feire jul paa senteret. Men dei ansatte har jo sine tradisjona heime, saa d blir kansje berre ej aa Marita som e der me dei sjoelve julaften.

Les mer: Link

Andreas i Dar es Salaam: Nye Act Now-kandidater og risengrynsgrøt

Under den gångna veckan har vi gjort lite kontorsarbete på OCODE's kontor. Vi har bl.a. skrivit in CV:n till de som ansöker om att vara med i utbytesprogrammet på dator eftersom det på torsdagen var dags för intervjuer.

På onsdagskvällen fick vi besök av Petro och hans fru Esteria. Vi bjöd på god (enligt oss själv i alla fall och enligt vad våra besökare sa) risgrynsgröt. Vi ville visa vad vi äter till jul. Vi hade också två ljus tända i vår egengjorda adventsljusstake eftersom det var efter andra söndagen i advent. Ljusstaken består av syltburkar med sand i och i sanden står ett ljus. Hittills har vi bara fixat två burkar eftersom det inte behövts fler. Vi spelade också nordisk julmusik (Carola) och jag visade bilder från min senaste jul och berättade lite om hur vi firar jul.

Les mer

Thomas and Eivind in Mbale: Norwegian Christmas in Uganda

Ja nå lakker det mot Jul dere. Kan ikke akkurat påstå at æ er i noe ultimat julestemning. Lite snø, minus med julenisser og heller få butikker her som selger CB’s Julebrus. Det eneste visuelle beviset på at det snart er jul er et stygt brungrønt plastikkjuletre som står utstilt med indisk hjallaglitter utenfor ’Janam Supermarked’. Riktignok har katedralen i byen et juletre på alteret, men det har stått der i hele år så julestemninga i kirka har blitt en smule utvanna. Likevel, Jul blir det! De hvite i byen (dvs. mæ og Eivind) gjør i hvert fall sitt for at julestemninga skal stikke innom Mbale. På lørdag arrangerer vi Juleverksted(!!). På programmet står pinnekjøttkoking og -spising, pepperkakelaging, kakespising, norsk godterispising, lenkelaging, skomakergata episode 16 og lesing av juleevangeliet.

Les mer

Eivind has pictures from Christmas preparations in Mbale:

Read more

Elise i Iquitos: Escuelas Abiertas

Ein dag var eg og Camilla med Itala pà ein av dei skulane her i Iquitos som er med pà Àpne skoler-prosjektet, som er det prosjektet Strómmestiftelsen stótter La Restinga med. Me besókte den skulen i prosjektet som hadde minst ressurser og midler, men som var den skulen som gjorde det best i dette prosjektet. Me blei vist rundt i klassane og snakka med laerarane og elevane. Veldig interessant!

Elise i Iquitos: Jungeltur!

Dá me hadde besók av Stine og Silje drog me pà tur ut i jungelen! Dei fleste turistane som kjem til Iquitos, drar ut i Amazonasjungelen, og difor kryr det av reisebyràkontor i byen. Etter à ha sjekka litt ut, bestemte me oss for kva tur me ville pà, og neste dag var sekkane pakka og me var klare for à dra pà tur! Fórst tok me bàt i ca ein time oppover elva.

Les mer
Les enda mer

Hanne i La Paz: Livet som fattig II

La Paz-teamet blir stadig fattigere:

Etter å ha leitet i to timer etter ”Den” kinoen som viste ”The Infiltrados” (med Leonardo DiCaprio), gav vi opp og satt oss på en liten, men søt café. Vi bestilte kina mat. Når vi fikk maten var den uten ris, meget skuff. Etter en stund kom Eline. Vi satt der og spiste og koste oss. Så skulle vi til å betale, og siden Eline skylte oss litt penger fra vår tur til Copacabana, ville hun betale. Til hennes, og vår store forskrekkelse, var vesken hennes borte. Den hadde rett og slett blitt stjålet fra henne rett foran våre øyne. Det er i slike øyeblikk man bare hater Bolivia med alt det man eier av hat og sinne.

Les mer

Kathrine in Bushenyi: Wish you all a wonderful Christmas

New updates have arrived from Kathrine:

Hello dear friends.

It's been too long! I've had quite a number of things I wanted to update, but time is just running out these weeks. Some highlights: We've been at a school for disadvantaged children and arranging a party for them. Man, that was wonderful. These kids were deaf, blind and had other disabilities, but had the biggest smiles and such grateful hearts. And playing soccer on a bumpy field with mud puts and cow doung, to avoid is quite an exciting challenge.

Read more

Eline i La Paz: Produksjonstid på Alalay

Livet her var kommet inn i en fin vane da det plutselig var produksjonstid paa Alalay, noe som snudde alt opp ned. Flere tusen julebrod (pannetones)og et mange dukker var bestilt og pengene kommer godt med i budsjettet for neste aar. Jentene, Hanne og jeg fikk beskjed om aa lage 150 sjal av makrame!!! Det vil si, vi fikk en pose med 150 filtbriker, som vi maatte lage hulle for aa feste traadene. Tradene var heller ikke paa noen maate ferdige. Forst var det aa lage noster,(noe som mange ganger ble et sable rot, naar du overlot arbeidet til en 12 aaring uten aa ha sjansen til aa se hva hun gjorde), for saa aa kutte de opp i riktig storrelse.

Les mer

Hanne i La Paz: Livet som fattig

Jeg våknet utvilt og klar for en ny og spennende dag, men dagen begynte ikke helt som forventet. Anna satt seg ned på sengekanten min og sa at hun hadde noe å fortelle meg. Mens hun sa dette begynte hun å grine. Jeg tenkte med engang ”KRISE! Mads kommer ikke allikevel!”. Men neida, den gang ei. Hun fortalte meg at hun hadde mistet bankkortet mitt. Jeg begynte å le. For det siste jeg sa før hun dro av gårde med kortet mitt var: ”Ikke mist det!”. Hun har, bare for å legge alle kort på bordet, mistet hele 8 bankkort i sin lille bankkort karriere.

Les mer

Yessenia in Norway: Beautiful landscapes

For the Spanish speakers out there:

Quien dijo que solamente hacia frio en Noruega?
Muchas veces se encuentra paisajes tan Hermosos como este. Este es uno de esos que vi.....al dia siguiente del dia mas lluvioso que pude ver, ah y tambien cuando me perdi por primera vez en Noeruega, fue divertido, pero caminada sin rumbo alrededor dando vueltas y vueltas, sin poder encontrar mi hermosa casita........

Read more

Eivind in Mbale: Holiday and Christmas party

The Christmas holiday is approaching. Next tuesday is the time for the Christmas party at CRO. 700 guests, at least, is expected. I am running the kitchen, together with the cooks. Thomas is in the decorations committee and in the committee for serving the kids. At the Christmas party, we also get visitors from Bushenyi in the west of Uganda. Kathrine and Anne-Margrethe are ActNowers stationed there. Thomas also receives a visit from home, his sister, Kristin, is coming.

Read more

Eivind in Mbale: Our pets

Another list from the Mbale team. This time it's a list of bugs and animals to be found in and around their home. With pictures:

Read more

Andreas i Dar es Salaam: Huruma center i Iringa - og hvem skal til Norge til neste år?

I helgen reste jag till staden Iringa för att hälsa på min kompis Kristina. Hon bor där nu under ett halvår och jobbar som volontärarbetare på ett barnhem. Fredag (9 december) 8.30 bar det av från Dar es Salaam med Scandinavian express för en nästan åtta timmars lång busstur. Scandinavian express hade en så härlig slogan på bussen; "In God we trust". Tänk att visa på Gud på det sättet; att lyfta fram att det är Honom som man har fokus på i sitt liv, att det är Honom man litar på!
[...]
På förmiddagen drog vi till barnhemmet där Kristina jobbar. Barnhemmet heter Huruma center (huruma betyder barmhärtighet på swahili) och drivs av den Evangeliska Lutherska Kyrkan i Tanzania. I Iringas stift beräknas det finnas ca 50 000 gatubarn. På detta barnhem bor ca 40 barn i åldrarna 5-20 år. 10 av barnen är mestadels borta på skola och kommer till barnhemmet på loven. Även om barnhemmets hjälp kan verka vara en droppe i havet när man tänker på hur många gatubarn som finns, så är hjälpen väldigt viktigt. Tänk på de barnen som blir hjälpta. Kristina visade runt mig på centret; de olika lokalerna, och jag fick träffa en del av barnen och personalen. Det fanns bl.a. en gunga/karusell som gick runt en stolpe och som jag provade tillsammans med barnen.

Les mer

Anna i La Paz: Hva skjer på Alalay, egentlig?

Anna har oppdatert bloggen sin og skriver om livet på Alalay de siste fire ukene:

Eline, Hanne og jeg har fått mer ansvar på barnehjemmet, så dagene er lange og pausene er få. Som skrevet jobber jeg på cabania D(huset med de minste, barna fra 2-6). Jeg slet i starten med å kommunisere og få autoritet blant barna, men nå den siste uken, har vært den beste hittil på barnehjemmet. Jeg har blitt mer kjent med barna (og kjenner deres mange humør), og de har blitt mer kjent med meg. Så jeg føler de stoler mer på meg, og da blir det lettere å skape de gode stundene.

Les mer

Camilla in Iquitos: Feeling at home

Camilla feels at home in Iquitos, and writes about the paste weeks at La Restinga:

Oh, how the weeks fly by here in Iquitos. From the moment we arrived I knew I would like it here. I like the people, the relaxed attitude, the city, the jungle, and not the least La Restinga and the kids there! They are just adorable! But the same relaxed attitude that I like so much some times is really frustrating at other times. Here things obviously work out without having a system, or for me it seems like there´s no structure... Things happen, without us ever hearing about it in advance. Other times, we think we have made plans with someone, and then they don´t show up. Or maybe they show up an hour later. This is a bit hard for a norwegian who is used to a bit more strickt organization. But we are trying to get used to it, and we have realized that we can´t make plans the way we are used to here. It never gets boring thats for sure!

Eivind in Mbale: Things you don't get in Mbale

The Mbale team is keeping up their list-making: Read more

Eivind i Mbale: Jul i skomakergata

Finnes det noen bedre måte å komme i julestemning på enn Jul i Skomakergata? Forsøket på adventsappelsin, derimot ble ikke helt vellykket:

For å skape litt førjulstemning her i det regn- og solfylte Afrika, fikk jeg min kjære mor til å ta med "Jul i Skomakergata" på DVD sørover. Stor stas! Måtte da også selvfølgelig lage vår egen adventsappelsin. Det ble selvsagt den afrikanske varianten, med grønn appelsin. Nellikspikerne ligna riktignok veldig på de du får hjemme i Norge. På kvelden 30. november satt jeg, mamma og Thomas og pressa 24 nellikspikre inn i denne nokså harde appelsinen (selv om selgeren på markedet mente den var "soft and sweet). Thomas mente vi måtte bytte ut appelsinen etterhver, ettersom den kom til å bli dårlig med alle hullene i. Jeg mente imidlertid at det ikke er nødvendig. Har du sett Jens Petrus lage ny adventsappelsin?

Elise i Iquitos: Feltarbeid

Ein kveld blei eg og Camilla med to av lærarane på La Restinga ut på eit diskotek her i Iquitos. Dette er ein del av arbeidsoppgåvene til Entre Nos – prosjektet som arbeidar mot seksuell utnytting av barn og unge. Me skulle observere – ha augo med oss, og sjå om me såg personar som kunne vere i denne situasjonen. Entre Nos jobbar både med forebyggande arbeid, men òg med å fange opp folk som allereie er i denne situasjonen. Måten dei gjer det på, er å oppsøke stader der dei veit at sal av sex foregår, for å finne ut kven som sel seg sjølv. Teamet i Entre Nos gjer aldri noko på sjølve utestaden, då er det berre obsevasjon, for å vete kven det gjeld, slik at dei kan ta kontakt dersom dei møter dei igjen seinare. Då fortel dei ungdomane om La Restinga, og inviterer dei der, for å henge der og sjekke ut plassen.

Elise i Iquitos: Regn!

Iquitos er ein by med mykje skiftande ver. Det regnar ganske ofte, og sà skin det opp igjen seinare pà dagen. Ofte kjem det skikkelege styrtbóyer, dà er det berre à kome seg under tak. Og sà fàr alle motocarrosjáfórane det travelt med á kjóre alle rundt omkring. Dà tar dei opp eit plastskjold framme pá mototaxien og kjórer i veg. Etter det har regna, blir lufta skikkeleg god og frisk. Sà skin sola igjen! Som den vestlendingen eg er liker eg dette véret veldig godt eg!

Se flere værbilder:Les mer

Elise i Iquitos: Julestemning i Peru

I dag er det tiande desember, og eg sit i ca tretti grader og skriv. Det er heilt uverkeleg at det nermar seg jul. Det skal bli veldig interessant à oppleve jula her i Peru. Husa er pynta med lys i alle fargar, mange juletre blei satt opp i slutten av november. I butikkane glitrar det i alle former for julepynt og midt pà Plaza de Armas er det eit stort juletre.

Se flere bilder: Les mer

Elise i Iquitos: HIV/AIDS-dagen i Iquitos

Elise forteller om hvordan HIV/AIDS-dagen markeres på La Restinga:

1. desember er verdas internsjonale dag mot Hiv/AIDS, noko som blei markert her i Iquitos. Det var program pà ein av dei store opne plassane her, der ungdommar frà La Restinga deltok med capoeria, dans og teater. Kvelden fór var det óg det same, dà gjekk dei i tillegg rundt og delte ut kondomar til folk. Eg har tidlegare skreve at samfunnet her generelt sett er mykje meir ope i forhold til sex, og det er tydeleg. Likevel er det mangel pà kunnskap om korleis ein kan beskytte seg mot kjónnssjukdomar, og det er ein del i Iquitos som er smitta av Hiv/AIDS. Difor var denne dagen eit godt hóve til á setje fokus pá denne problematikken. Folka pá La Restinga hadde halde pá i mange veker med á lage program og kostymer til denne kvelden. Eg blir stadig vekk imponert over kor kreative dei er!

Les mer

Torgeir og Andreas i Dar es Salaam: Bryllup, skandinavisk julekonsert og fredskorpsmøte - og om opprinnelsen til "White Christmas"

Andreas og Torgeir har vært i bryllup. Andreas skriver:

I lördags (2 december) var vi på ett tanzaniskt bröllop; spännande att se hur det är. Det var Bibi, hon som äger huset vi bor i, som hade en nära släkting som skulle gifta sig. Hon hade därför sagt att vi kanske kunde bli inbjudna. Vi skulle ge pengar till brudparet för att se om de ville bjuda oss på bröllopet (i realiteten handlar det väl om att man betalar tillräckligt mycket pengar för att få vara med på festen). Om de inte accepterar förfrågan får man pengarna tillbaka. Vi betalade 30 000 shilling var och några dagar senare fick vi en inbjudan och därmed var vår förfrågan att få vara med på festen accepterad.

Les mer

Torgeir skriver:

Joachim og Beth er katolikker(romersk-) og vielsen ble derfor gjort i ei romersk katolsk kirke, sammen med to andre vielser. Planen var å begynne kl 16. Men i og med at vi befant oss i afrika, begynte den ikke før godt og vel 17. Alt i alt satt vi i kirka hvertfall to timer. I og med at det hele foregikk på swahili, var det ikke stort mer vi skjønte enn at de gav hverandre sitt ’ja’. Men har jeg forstått riktig, er det jo ofte det som er det viktigste......

Les mer

Yessenia in Norway: Det er fint

See Yessenia's pictures from here practice place here: Read more

Anne Margrethe in Bushenyi: Rwanda, here we come!

Anne Margrethe shares impressions from Rwanda:

Last weekend we went to Kigali, Rwanda, together with the four placed in Kampala. They came and visited us here before we continued together to Kigali. Kigali was a really nice town. So clean, many nice buildings, and a nice private park. It was very interesting and touching to visit a church were the 10 000 that hid in were killed, and a memorial. You keep hearing about the genocide, but to be where things had happened gave me a surreal feeling, but also (hopefully) some more knowledge and understanding. I really can’t believe that it could happen. That nobody stopped it. You know; all the soldiers that were put there to get out all the internationals (people from the west), could probably have put an end to it… So “why and how could this happen?” I, like many others, keep asking. I know that I will never really understand what has happened in this country, but with just the little I’ve understood about it I keep asking… WHY? HOW? The marks are from grenade splinters..

Read more (Scroll down a bit to get to the stuff about Rwanda...)

The Fokus students in Kampala were also in Kigali. You can read about their impressions on Per's blog and Kay Amund's blog. Fokus-student Ingrid deler også sine inntrykk på sin blog.

Annne Margrethe in Bushenyi: Friends at Heart / Busy weekends

When it comes to things done at work we, Kathrine and I, have visited schools for making Christmas cards, putting the cards in envelopes and attach on their nametags and stamps, and send them off to the Norwegian sponsors… This we used a couple of weeks to do. Our part, when at the schools, was mainly highlighting the names of those who handed in cards so we could see who was missing.
[...]
The three past weekends we’ve been quite busy. First weekend we went to Kampala to meet up with some of the other Norwegians placed in the country. It was really nice to meet some of the others and share some experiences.

Read more

Stine i Lima: Endelig en oppdatering fra mødrehjemmet

Stine skriver om dagliglivet i Peru:

Jeg har naa bodd paa senteret for unge tenaaringsmoedre i over 1 mnd, tida flyr jammen fort. Vi ble godt mottatt, baade av ledelsen og av jentene som bor paa senteret. Merka at jentene var usikre paa oss i begynnelsen, men samtidig litt nysgjerrige. Noen snakka mye med oss, andre sa ikke noe som helst. Saa de foerste dagene gikk med til aa snakke litt med jentene, bli kjent med omraadet, personalet, og proevde aa sette oss inn i rutinene som jentene har hver dag.

Les mer

Eivind in Mbale: Night survey and World AIDS day

Four times a year, te social workers at CRO goes on a night survey to count the number of full-time street children. The last one was last Thursday. Me, Thomas and my mother were picket up outside our residence around eleven. Nine people in a car registered for five. We drove to the police station, where we were greeted by a policewoman and a policeman, both of course armed with a rifle. Then we were ready to go: four mzungus, four social workers from CRO and two armed police guards.

Read more

Eivind in Mbale: Sipi Falls

One of the very few tourists attractions near Mbale is Sipi Falls. Eivind writes about his visit there:

As we got out of the Taxi, two young boys greeted us, and wanted to be our guide. Some way Alex became our guide. A really good one. He took us to Crow's Nest, a camp site/motel/hotel/resort where we had the view of the three main waterfalls of Sipi. Here we ordered dinner, before we started the 4-5 hour walking trail with Alex.

Read more

Victor i Santa Cruz: Bildeblogging

Et litt annerledes blogginnlegg fra Victor denne gangen:

Les mer

Eivind in Mbale: In Kampala to pick up mummy

Eivind has been in Kampala to pick up his mum. On the bus on their way back they met preacher/toothpaste salesman Dr. Bright:

The first two hours we had an entertainer on board. Dr. Bright started the show with a prayer. Thereafter he introduced his fantastic toothpaste. If you bought the toothpaste for 1000 Ush (4 NOK), you would get a Dr. Bright toothbrush for free. Afterwards he showed us his fantastic hand and body lotions, with carrot or avocado. Since we appreciated the entertainment, and my mother had dry hands and my old toothbrush is ready for replacement, we bought a tube of toothpaste (with a free toothbrush!) and an avocado hand and body lotion for the total amount of 2000 Ush. The lotion was good, but the toothbrush feels like a dish brush, as it is twice as big as others.

Read more

Christina i Santa Cruz: Livets realiteter

Christina blogger om adventstid uten adventskalender - og om livets mange realiteter:

Denne uka har vi hatt besoek av foreldrene til Annie - voluntoer fra England - i barnelandsbyen, og de satte i gang dugnad for aa faa bygd lekeplass for barna der. Saa naa har vi en fin liten park med "casa y venta", fly, bikkedisse, husker og mer til hvor ungene kan boltre seg. Det slo virkelig an, og det er kjekt aa se hvor mye moro de har det der. Dessverre var det en av guttene som falt ned fra et tau og brakk armen. Det var trist, men sitat hermano Paul: en av livets realiteter (i denne sammenhengen hoertes dette pussig ut paa norsk).

Les mer

Elise i Iquitos: Aula Movil, Entre Nos, Escuelas abiertas - om de forskjellige prosjektene på La Restinga

Litt meir om dei ulike prosjekta på La Restinga: La Restinga er eit aktivitetsenter som jobbar med barn og unge i risikoutsatte situasjonar. Kort sagt er tanken at ungane skal få andre ting å vere opptekne av slik at dei ikkje skal henge på gata. På La Restinga får dei òg andre vener, og kjem inn i eit sunnare miljø enn det er på gata. Mange av ungane og ungdommane er ”ninos trabajadores”, det vil seie ungar som sel ulike ting, for eksempel sjoklade, tyggis eller smykker, for å spe på inntekta til familien.

Les mer