En skopussers hverdag

"På fredag kom det to nye bleikinger til byen, pappa og min bror Torstein, veldig koselig. Vi har hatt ei småtravel helg rundt i La Paz, til Aldeas og også en tur til El Alto."

Lørdag var det tid for en annerledes guidet bytur- guiden vår var en 16 år gammel skopusser. En organisasjon lignende de som gir ut magasinene =Oslo og Asfalt lager sammen med en gjeng skopussere i La Paz avisa Hórmigon Armado, og her reklamerer de for slike turer. Så der fikk jeg den ideen fra. Sist mandag på gata snakket jeg med en av guttene, og han ville mer gjerne vise oss rundt. “Ekspertguide for profesjonelle turister, hvilket språk ønsker dere? Spansk, engelsk, tysk, fransk, italiensk?” Spurte han med latter og glimt i øyet, og jeg begynte å glede meg til lørdagens tur med denne morsomme gutten..


 Med den samme blå fleecegenseren som alltid, møtte 16-åringen opp til avtalt tid ved Plaza Estudiante i sentrum. Han kom sammen med lillebroren sin på ti år, som også holdt et godt tak om skopussekassen sin. Men lillebror kunne ikke bli med oss videre, “han må jobbe, vi må tjene mye penger denne helgen. På mandag skal fire uniformer og alt skoleutstyr være klart.”
Det var veldig interessant å gå rundt i byen med denne gutten. Jammen meg er han pratsom, har noe å fortelle om det meste. Det var jo spennende å høre om byen, men det mest interessante var å høre om livet hans som både mor, far, skopusser og student. Mora dro nemlig fra familien for fire år siden, og henne ser de ikke mer til. Faren er reisende selger og er hjemom en gang i måneden. Da gir han heldigvis barna sine noe penger til neste måned. Søskenflokken på fire bor i El Alto, nabobyen som tidligere bare var en forstad, men vokser farlig fort av folk som flytter ned fra fjellene. 16-åringen er eldst, har søstre på 15 og 13 og lillebroren på ti år Til nå har alle gått på skolen, mens dette året er det visst en større utfordring å få det til. Da jeg traff han sist mandag, var han veldig lei seg for netopp dette. Denne dagen var første skoledag, og en påminnelse om at han ikke enda hadde klart å tjene nok til uniform til seg og sine søsken. Men han trodde det skulle gå til neste mandag, altså i dag, hvis bare han og broren arbeidet hardt og lenge nok. En arbeidsdag varer fra ca 06.00 – 18.00, utenom timene på skolen når det gjelder. En litt dårlig dag kan gi lønn på 30-40 bolivianos (1 bs = ca 0.80 NOK), mens en veldig god dag kan gi ham over 100 bolivianos. Imens han og broren er i sentrum og arbeider, er søstrene hjemme, ordner i huset og lager mat, “de er veldig flinke i huset.”

Denne 16-åringen er del av en gruppe skopussere som holder til på Prado i La Paz, med mange av dem som har gata som sitt hjem. I denne gruppen går få på skolen, og flertallet inhalerer clefa, lim. Men denne gutten er annerledes enn de fleste andre medlemmene, han er bestemt, intelligent og full av tanker og drømmer for framtiden. “Jeg har ingen framtid på gata, skopussing er bare foreløpig,” fortalte han stolt. “Jeg skal jobbe hardt, og i framtiden skal jeg sitte godt på et kontor. Jeg har lyst å jobbe innenfor militæret, men ikke slik som de korrupte. Jeg vil hjelpe de som trenger det, de fattige. For jeg vet det trengs. Og jeg vil ha en familie. Jeg tror jeg blir en god far, for jeg vet allerede nå hvordan en familie skal fungere. Jeg er jo allerede både mor og far for søskenene mine.”

Denne turen gav et realistisk innblikk i livet til en travel og hardt arbeidene skopusser. Og det gir inntrykk på en ungdom fra Norge. I dag var det gatearbeid igjen, og jeg ønsket ikke å se min venn med blå fleecegenser der i dag. Heldigvis kom han ikke. Det kan tyde på at helgens lønninger var nok til skoleuniformer til både seg og sine tre søsken, og at de har komt seg av gårde på skolen – studier for en bedre fremtid.

Les mer: Ingvild i Bolivia