Torsdager i Kigali

Åse i Rwanda forteller om livet som frivillig i AMU:

Det er torsdag, meg og Oda kommer fra den daglige morgenbonnen paa AMU. Vi gaar oppover de sandrode gatene som har blitt enda mer humpete etter gaarsdagens regnskyll. Barn i skoleuniformer gaar i klynger, holder hender og baerer stolt noen slitte notisboker under hver sin arm. De smiler bredt naar de faar oye paa oss: "Hello, Bonjour, how are you, what is your name!?" roper de nysgjerrig, og strekker frem hendene for aa hilse ordentlig. Vi smiler tilbake og hilser paa kinyarwanda til deres store begeistring, "Waramutse, Amakuru?" De fniser og ler av oss og roper "bye bye!" i det de skyndter seg videre til skolen. Temperaturen er akkurat passe, rundt 20 grader, solen har ikke staatt ordentlig opp enda. Vi gaar forbi flere kvinner som baerer store fat med forskjellig frukt og gronnsaker paa hodet. De er paa vei til markedet for aa selge dagens forsyning. Det tar ikke mer enn 10 min aa komme seg fra AMU til det vi kaller Documentation Centeret. Et bittelite treskur malt knall gult og gront. Det minner om et hageskur. Det er her meg og Oda holder til hver torsdag. Utenfor huset har vi en liten gronn hage. Her gaar det noen honer fritt og kakler. Vi laaser opp huset og setter ut benker i skyggen av traerene i hagen. Vi har to luker som vi aapner slik at det dannes to bord hvor vi kan legge frem diverse boker for barn paa fransk, engelsk og kinyarwanda. Samtidig har vi forskjellige leker som vi laaner ut bl.a hoppetau, tennis og damm. Til og med de "store toffe gutta" setter seg ned og pusler "Baby Care" med hoy konsentrasjon.

Les mer: Åse Marie i Rwanda