Hverdag på tenåringsmødresenteret

Nå er det bare tre uker igjen til hjemreise, men de siste månedene har gått fort, skriver Hanna. Her er noe av det hun har fylt tida med:

April!! Helt merkelig at den siste maaneden i Lima har kommet, mangler faktisk bare 22 dager til jeg igjen er hjemme i Norge. De siste maaneden har gaatt fort, nesten altfor fort. Grunnen til at det har gaatt saa fort er at det stadig vekk er noe aa gjore.

Som alltid er det som oftest noen som maa paa legesenteret eller paa sykehuset hver dag, saa formiddagen gaar til det for vaar del. Det innbaerer koer. Tidlig(kl. 6) bor man vaere paa legesenteret. Da maa man "sacar cupo"(trekke kolapp), for saa aa staa i en ko for aa finne den kliniske historien. Deretter en ko for aa skrive under for dagens legetime. Neste gang ropes man opp for aa veies, og ta tempraturen, for saa aa gaa til "consultorio" - legen. Ofte en stund aa vente for man blir ropt opp av legen. Det er ikke goy, men helt greit. De jentene som ikke drar til legen eller sykehuset bruker formiddagen til aa gjore sine oppgaver paa senteret; vasker rommet, klaer eller lager mat.

Igaar var Therese paa legesenteret, mens jeg ble igjen paa senteret. Klokka halv ni ropte direktoren paa meg, og sa: "Naa maa du vaere to timer med 5-aaringene". Altsaa en slags barnehage/skole som ogsaa finnes paa senteret. I november var jeg tre dager med 3-aaringene, og det jeg husker derfra var 9 unger som lopte rundt i klasserommet, og ikke ville hore paa noen eller noe, saa var kanskje ikke det jeg hadde mest lyst til aa gjore, men til syvende og siste var det ganske koselig. De fleste satt mer eller mindre rolig og gjorde det opplegget laerern hadde lagt opp for dem. (Med unntak av en gang da noen klarte aa velte en eske med plastballer, da lop alle rundt i klasserommet og kasta de paa hverandre, for de hjalp til aa rydde de opp igjen).

En sjelden gang hjelper vi litt til aa lage mat, for eksempel forrige onsdag, da jentene hadde faatt beskjed om aa lage etter eller annet av en hvit aubergine(???), de visste ikke hvordan den skulle prepareres og heller ingen andre paa senteret - bare at den skulle kokes forst, saa vi kokte den. Men hva naa? Saa vi begynte aa skrelle, men saa viste det seg at det var masse fro inne i denne gronnsaken(?) saa vi tok ut all de, og tilslutt var det ikke igjen mer innmat, og kan ikke si det smakte spesielt godt heller. Etter og ha skrelt 3-4 auberginer, fant vi ut at vi jo kunne dele den opp i skiver, saa vi gjorde det, uten at det fortsatt smakte veldig godt, saa vi stekte de, og endelig ble de gode, og vi fikk middag den dagen og:) Forovrig har maten blitt veldig mye bedre paa senteret i det siste, fordi det har kommet en nonne til senteret som hjelper til med blant annet kosthold som skal vaere mer variert og bedre, skikkelig bra for jentene(og oss:p)

Paa kveldene er vi som oftest paa senteret, men sondag 30.mars var vi faktisk ute av senteret i bursdagen til ingen ringere enn broren til mannen til direktøren på mødresenteret, som fylte 71 år. De var til sammen sju brødre, konene deres, barn og barnebarn, en passe stor gjeng med godt voksne mennesker for å si det på den måten. Midt i denne gjenge var da vi. Det ble leking, stolleken og ”mumien”, kake og piñata. Vi fikk æren av å følge bursdagsbarnet(som hadde bind for øynene) fram til piñata’en, og etter å ha snurra 5 runder, og masse slåing med et plastballtre var det bare å løpe etter godteri. Tilslutt, men ikke minst var det tid for dansing. Ingen peruansk fest uten dans! Alle danser, store som små, og ingen kommer unna, inkludert en nordmann uten danseferdigheter, men gøy var det uansett! Viser litt om hvor gjestfrie peruanere er, med tanke på at vi var i bursdagen til broren til mannen til direktøren på mødresenteret. Paa lordag skal vi faktisk i 1-aarsdagen til barnebarnet til sjefen ogsaa:)

Jepp, det var det for denne gang..mangler jo faa dager til jeg er hjemme naa, skal blir godt, men gruer meg til aa reise fra jentene som paa en maate er de lillesostrene jeg aldri har hatt!
Nyt vaaren:-)

Les mer: Peru-Hanna:)