Livet på Alalay

Ingvild er i god gang med arbeidet på Alalay i bolivia. Her forteller hun om hvordan dagene går på arbeidet.

De første tre ukene har jeg vært i cabaña C med de største jentene. Nå har voluntøren hos de minste guttene reist, og derfor begynner jeg der til uka. Var innom hos dem en kveld, ble møtt med en gjeng på ni livlige gutter mellom fem og ti år dansende til Michael Jackson på stuegulvet – herlig.t.

 Altså, husene ungene bor i kalles cabaña, og disse er det fem av utenom voluntørcabañaen:

Cabaña A: eldste guttene

Cabaña B: mellomste guttene

Cabaña C: eldste jentene

Cabaña D mujeres: yngste jentene

Cabaña D varones: yngste guttene

Området er som en liten landsby med hus, kontor, tannlege, psykolog, vaskeri, bibliotek, lekeplass, fotballbane, klasserom for ettermiddagskole, musikkrom, bakeri, tekstileri, kjøkken og visstnok noen griser i utkanten. Kommer nok noen bilder av det forskjellige etter hvert.

Hver morgen våkner jeg klokken fem, en time før alarmen, enten av hanen jeg mer enn gjerne skulle solgt for en billig penge, eller musikk fra cabañaen til de eldste guttene. Dagen begynner nemlig vanligvis allerede klokken fem for ungene, da skal de stå opp, stelle seg, gjøre faste oppgaver, ha morgensamling og lage klar frokosten som er klokken syv. Til frokost spiser vi to luftige hveteboller med en kopp SØT te til. Kvart på åtte er alle ungene av gårde til skolen, og freden senker seg igjen. Voluntørene har nå fri et par timer, og dette er egentlig den eneste pausen vi har i løpet av dagen. Før ungene kommer hjem igjen fra skolen har vi forskjellige oppgaver. Jeg skal hjelpe til på kontoret tirsdag og torsdag, og på bakeriet onsdag og egentlig også fredag. Fredager har det foreløpig ikke blitt noe av på grunn av det ukentlige møtet. De fem cabañaene har nemlig hver sin “educador” som jobber en uke på og av. Fredager er det derfor tid for rapportmøte som sist gang varte i herlige tre og en halv time…!

Ungene kommer hjem mellom ett og to, og da er det tid for almuerzo – hovedmåltidet. Først suppe, alltid en form for grønnsakssuppe. Er man heldig får vi dele en kyllingfot til, og klørne blir delt rettferdig ut. Etterpå en tallerken med middag av noe slag. Sist uke smakte jeg “pansa,” som en magesekk, og smakte like godt som det høres ut..!

Etter middag er det tid for lekser og for noen av ungene øving med orkesteret. Alalay har ettermiddagsskole/leksehjelp for de eldste på Aldeas og også for unger fra landsbyen. De minste ungene blir igjen i cabañaen, og jeg pleier å hjelpe de så godt jeg kan med leksene. Men merker det er lenge siden jeg har drevet med selv enkel matteutregning på papir…!

Rundt klokken seks er det temåltid, to luftige hveteboller igjen med enten SØT te eller SØT melk til. Så blir det gjort litt mer lekser, spilt litt fotball, skrelt poteter, sett på tv og slappet av før cena, varmt kveldsmåltid før de legger seg. Så, slik går som regel dagene på Aldeas.

Les mer: Alalay - "Jeg fryser"