Thea og Kristine har begynt å jobbe på senteret for tenåringsmødre i Lima, og det er både koselig, spennende og utfordrende. Thea deler noen førsteinntrykk:
«Våknet hun bare 3-4 ganger i løpet av natta?!»
Et vanlig utsagn mellom mødre. Mødre som sannsynligvis er godt rustet og forberedt på rollen som mor. Det tenkte jeg da jeg hørte dette utsagnet, og syntes at det var noe som ikke stemte da det var to jenter på 15 og 16 år som snakket om det. Måtte svare nei på spørsmålet om jeg hadde barn selv, og merket at jeg var glad for å kunne levere barna tilbake til mødrene sine etter å ha passet 4 av dem i to timer.
De to timene som barnevakt gjorde at jeg fikk enorm respekt for de 14 jentene som bor senteret. For å skulle ta vare på et lite barn når man selv er midt i en utviklingsperiode i livet kan ikke være lett! Da får jeg skyve tilside min frustrasjon over at jentene ikke kommer tidsnok til første engelsktime, og at halvparten forsvinner underveis i timen for å mate sønnen sin, skifte bleie eller ikke dukker opp i det hele tatt fordi dattera er syk. Det betyr jo egentlig så lite i den store sammenhengen.
Les mer: Thea en Peru!
Kristine forteller mer om arbeidsoppgavene på senteret:
I dag har Thea og jeg hatt vår første arbeidsdag. Vi skal jobbe fra 8.00 til 17.00 hver mandag, onsdag og fra 8.00 til 18.00 hver tirsdag og torsdag. Annen hver helg skal vi ha fri fredag og lørdag og de andre helgene har vi fri lørdag og søndag. Thea og jeg har ansvaret for at jentene gjør sine arbeidsoppgaver og at de jentene som går på skolen kommer tidsnok til timene. På mandager skal vi lære jentene aerobic og på onsdager skal vi lære dem engelsk og ha litt forgivning. Vi skal gi engelskundervisning til barnehagebarna, altså barn fra 3-5 år. Det blir spennende. Hver tirsdag og torsdag skal vi passe de fire eldste barna i to timer mens mødrene deres har forskjellige kurs. Jeg synes denne timeplanen høres veldig spennende ut, og jeg synes vi har fått mange flotte oppgaver. Gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang og til å bli kjent med jentene.
[...]
Siden det er 14 jenter har Thea og jeg fått 7 jenter hver som vi skal ha ekstra oppfølging med og vi skal passe på at våre jenter gjør sine oppgaver.
Da vi var å handlet kjøpte vi litt godterier til jentene siden vi hadde vår første dag på senteret. Vi samlet alle jentene og Janet, psykologen på senteret, presenterte oss ordentlig og fortalte litt om arbeidsopgavene våre. Etterpå lekte vi «Sheriff» og «fruktsalat». Jentene syntes det var fryktelig morsomt, jeg tror vi må gjøre det igjen. Så spiste vi godterier og pratet litt.
[...]
Det er så rart at disse 14, 15 og 16 åringene er mødre. De er jo så unge, bare barn selv. Jeg kunne hvertfall ikke ta vare på meg selv når jeg var 14, og langt mindre et barn i tillegg til meg selv. Av og til tar jeg meg selv i å tenke at barna bare er dukker, leketøy, men disse barna er faktisk små mennesker som trenger oppmersomhet hele døgnet. De er helt avhengig av moren sin. En dukke kan man legge fra seg når man blir lei, men babyen trenger sin mamma. Jentene kan bruke hverandre som avløsning, men babyene trenger sin egen mor mest.
Les mer: Ett år i Lima
0 kommentar(er):
Legg inn en kommentar