El padrino

Act Now-erne i Lima har vært på besøk på senteret for tenåringsmødre, der det blant annet var barnedåp i helgen. Johannes fikk en uventet forespørsel:

Sist onsdag var vi på besøk på CDTEP, senteret for tenåringsmødre. Vi fikk en introduksjon i arbeidet og lekte og sang sammen med tenåringsmødre helt ned i fjortenårsalderen. Her fikk jeg spørsmålet om jeg ville være padrino (dåpsfadder) for Nils Johan, en ett år gammel gutt oppkalt etter broren til en av fjorårets act-nowere. Sammen med 9 andre småbarn på senteret ble han døpt på lørdag. Etter en sterk formaning fra presten om at padrinoene måtte stå på for en kristen oppdragelse, ligger det et stort ansvar på meg de neste 15 årene. Dessuten er det bare å begynne å spare penger til å reise i konfirmasjonen.. Desverre måtte vi dra litt tidlig fra dåpsfesten fordi vi skulle avgårde på helgetur i strandhuset til vertsfamilien til Lena og Hanna. For å komme dit kjørte vi gjennom noen av de fattige områdene i Lima. Det er først nå jeg virkelig har begynt å se de store kontrastene i dette landet. Etter å ha kjørt en time gjennom flere forskjellige slumområder kommer vi fram til et inngjerdet område med veisperringer og vakter. Innenfor her har de rike i Lima sine strandhus. Området ligger litt sør for Lima ved ”Playa de las tres islas”, dermed også litt nærmere jordskjelvet tidligere i ”høst”. Et av husene her raste sammen, men huset vi lånte er derimot uberørt. Det gir en rar følelse å være en del av de store forskjellene mellom folk her nede, men uansett var det godt å endelig være sammen bare vi 8 act-nowere her i sør-amerika.

Les mer: Johannes på barnehjem

Lena forteller videre:

Barnedåpen på mødresenteret var noe for seg selv. Jentene satt med ungene sine på fanget, og de strålte. Alle var stolte, alle sorger var glemt. Jeg har fått noen utrolige vitnesbyrd fra disse jentene de to gangene jeg har vært der. Livsmot og glede fra en annen verden – de lærer meg hva som betyr noe, og de viser hva prosjekter som dette kan forandre! Det å se at alle hadde besøk av noen – enten det var familie eller venner – gjorde også inntrykk. Takk Gud for at det finnes mennesker som ønsker og hjelpe, og som helbreder unge hjerter og gjenforener splittede familier.

Lena - På vei til Bolivia!