Prinsesser i skitne ballerinakjoler

Maria og Lisbeth har vært på omvisning i Namatala-slummen i Mbale, og sitter igjen med mange sterke inntrykk:

I dag viste Johnson oss rundt i slummen. Det e der mangen av CRO ungene bor, óg der han sjøl å andre me kjenne e oppvokst. Det e vanskelig å vite kossen en kan forklara ein slum..
I begynnelsen følte eg eg gikk rundt på ei søppeldynga. Det va mange ekle lukter, som eg isje kan forklara –men eg vil tro det lukte litt det samma som fra de brune dunkane me kaste matavfallet i. Test det ut, lukt oppi di dunkane, eg tror sje du vil stå der så lenge.
Rundt forbi e det folk som koke ting. "Sprit"; fortelle Johnson. "-Ein veldig skadelig å farlige sprit som de brenne sjøl."
Det e et stort problem her i Uganda at så mangen drikke. Men fytti, når du e der inne så fatte du di alså. Alle ære te di som klare å holda hodet høyt å prøve å leva et liv der inne –i mine øyne e det uleveligt. Å leva ett heilt liv der inne, unne eg ingen.
Men me det meine eg isje at de bør leva som nordmenn jør, for eg tror sje det e best heller. Det e ett spørsmål har eg stilt meg nogen ganger de siste dagene;
-ka e ett bra liv?
Eg ser mer smil å glede når eg går rundt i gatene her, enn i Langgatå hjemma i Sandnes. Å eg tror ett samfunn som her, der folk e ute i gatene å treffe folk, der de sette seg ned under ett tak for å venta på at regnet ska slutte, kan ver bedre å voksa opp i enn et samfunn der tid å effektivitet e mest i fokus.

"Mzungu, mzungu, mzungu.." –eg hørre unger som "messe" konstant i bakgrunnen mens me bevege oss rundt blant jordhyttene i slummen. Me har ein heile andeflokk i hælane. Innimellom komme ei bittelitå hånd å holde fast i mi. Det e bare de tøffaste som tør det. Nesten alle ungene me ser hoppe opp å ned mens de rope "mzungu"navnet ette oss. Når me svare di blir di fusst litt flaue, før de komme å hilse på.
De rosa, gule, å grønne ballerinakjolene e skitne og har mange hull, men jentene inni e fremdeles prinsesser.

Les mer: MARIA'S BLOGG