Kontrastenes land

Lena på tur i en combi - denne er av det store og konfortable slaget!. Foto: Lena - På vei til Bolivia!

Sør-Amerika-studentene har nå ankommet Lima, der de skal være fram til slutten av oktober og gå på språkkurs, før de drar til sine respektive praksissteder. De har vært noen dager i Lima nå, og inntrykkene begynner å strømme inn. Først litt om kollektivtrafikken fra Helene som skal jobbe på La Restinga i Iquitos, Peru:

Cambio er en minibuss som ca er som en Nissan King Van med MINST 20 personer i. Må ærlig innrømme at jeg var letta over å være fremme etter en time med humping og råkjøring og jeg trodde vi skulle velte ca 5 ganger og at vi skulle kræsje ca 10, men snart er det vel en vanesak.
[...]
I cambioen på vei hjem falt rett og slett skyvedøra av, så vi stoppa midt i veien for å sette den på igjen, kan vel ikke akkurat se for meg det skje med Sørlandsekspressen på E-18 i Norge. Kultur… fascinerende og skremmende på en gang!

Les mer: ~ Helene a la selva ~

Men det er ikke bare transporttilbudet som er uvant. Også kostholdet kan bli en utfordring. Thor Haakon, som skal jobbe på Alalay i La Paz, Bolivia, gjør seg noen tanker, blant annet om mat og folk i Peru:

Frokost: Noe ekkelt lage av majs, men brødet og smøret er godt.
Lunsj: Ofte kylling og ris. Fikk noe ekkelt med kalde poteter og en ostesaus engang.
Middag: Litt forskjellig. Vet egentlig ikke hva noe av det har vært.. Seigt kjøtt i dag med en rar salat.
Været: Av og til varmt, av og til kaldt. Om solen kommer frem gjennom den tette skyen av forurensing er blir det med en gang varmere. Tror det er rundt 13 grader, uten at dette kan sies noe sikkert om atm.

Les mer: Tjukke Hockey Elvis goes Bolvia

Kontrastene er store i Lima, og avstanden mellom fattig og rik er svimlende. Som Act Now-er støter man ikke bare på kulturelle utfordringer - man får også se fattigdom på nært hold. Eller kanskje er det ikke møtet med fattigdommen som er det mest utfordrende. Kanskje er det det daglige møtet med egen og andres rikdom som blir vanskeligst å takle. Helene observerer:

Fraa jeg setter med paa bussen i Villa Maria del Triunfo, hvor jeg bor, til jeg kommer til Miraflores, hvor jeg har spraakkurs, kjoerer jeg baade gjennom noen av Lima´s fattigste og noen mer fine strok. En skulle nesten tro det var to ulike verdensdeler, ikke ulike steder i samme by. Her kan man gjoere alt fraa aa gaa paa overdaadige kjopesentre med fontener og pynt, bowling og kino, store klesbutikker og kjeder som Pizza Hut og TGI Friday til overfyllte markeder med skitten mat, skabbete hunder og fattige mennesker som prover aa tjene penger til aa overleve en dag til.
[...]
Det er akkurat som om mange rike lever sitt jet-set liv og bare overser at det sitter fattige mennesker paa gata rundt dem og tigger og at 12 aar gamle jenter maa prostituere seg for aa tjene til livets opphold. De er alle peruanere, men har helt forskjellige liv. Det er mange ting med dette landet og kulturen her som jeg ikke forstaar enda, og jeg gleder meg til aa skjonne mer.

Les mer: ~ Helene a la selva ~