Hanne i La Paz: Livet som fattig

Jeg våknet utvilt og klar for en ny og spennende dag, men dagen begynte ikke helt som forventet. Anna satt seg ned på sengekanten min og sa at hun hadde noe å fortelle meg. Mens hun sa dette begynte hun å grine. Jeg tenkte med engang ”KRISE! Mads kommer ikke allikevel!”. Men neida, den gang ei. Hun fortalte meg at hun hadde mistet bankkortet mitt. Jeg begynte å le. For det siste jeg sa før hun dro av gårde med kortet mitt var: ”Ikke mist det!”. Hun har, bare for å legge alle kort på bordet, mistet hele 8 bankkort i sin lille bankkort karriere.

Les mer