The La Restinga family

Pascual helping Betman, who has just learned how to read.

The days fly by in Iquitos. Janne blogs about how her and Elin's life in the La Restinga family:

Elin and I usually get up around 7.30 and arrive at La Restinga around 8.30 each morning to help out at Aula Movil. This is a homework help program (most of the kids go to school in the afternoon), but there are always other workshops and projects going on. Each month they choose a new theme to work with, and for the last month we have been working up towards the World AIDS Day on December 1st with the theme Sexuality and HIV-AIDS. I'll write more about this, and our celebration of December 1st in a later post.

The homework help and workshops usually lasts up until 11.30 or noon, when we all have lunch. There's a strict rule that everyone has to finish their food, which could seem odd because the portions are huge and there are kids and youth in all different sizes and ages, but this is usually not a problem since this is the only meal some of the kids get consistently every day.

After lunch, we slowly disperse (the kids go to school and I go back to the apartment). Two days a week, I return in the middle of the day to go with the team to Belen (a poverty stricken part of the city) where we have a separate project with at-risk kids and youth. Here we work as health promoters, and our workshops are centered around the prevention of sexual abuse and explotation, HIV-AIDS, and STIs, and promotion of healthy behavior, self-esteem, and personal hygiene.

Taking part of the planning and execution of this project is definitely some of the most demanding, but also the most rewarding work here. It is so fun to plan and be part of the planning process and figure out how we can best reach the kids, but really hard to put it into practice, because of countless challenges, including lack of attention (keeping a group of hyperactive kids interested for a full 2 hours is like a mission impossible), lack of attendance, lack of place to work (when we arrived on site last week, we were surprised to find that the roof of the building had been removed, which, in 100 degree heat made it impossible to work, so we had to cancel the next two sessions until we had a roof over our heads). Needless to say, I'm learning to be flexible.

After returning from Belen, we make dinner in the apartment, which is always an adventure. Elin and I love trying new things, and with a market full of unfamiliar vegetables, fishes, and fruits, we've had lots of exotic (though not always that tasty) dinners. Then, at around 7pm we return to La Restinga to help out or particitpate in different workshops (including juggleing classes, making t-shirts, capoeira, moviemaking, danceclasses, theatre, and much much more). The workshops usually last till around 9pm, but sometimes people keep hanging around late into the night telling stories and talking.

These late night talks have made for some of my best memories so far. I especially remember one of the first nights when a group of about 10 of us, including Puchin (who is one of the founders and basically the second father to all the kids) were gathered around the table eating a late night meal. Everyone was laughing and making fun of each other in such an intimate way. In that moment I realized that La Restinga is not charity, not a project, not a center, but simply family. And I am so thankful to feel part of it.

From Janne in Perú
Read more: Elin på tur:-) (Norwegian)

Elise i Iquitos: Aula Movil, Entre Nos, Escuelas abiertas - om de forskjellige prosjektene på La Restinga

Litt meir om dei ulike prosjekta på La Restinga: La Restinga er eit aktivitetsenter som jobbar med barn og unge i risikoutsatte situasjonar. Kort sagt er tanken at ungane skal få andre ting å vere opptekne av slik at dei ikkje skal henge på gata. På La Restinga får dei òg andre vener, og kjem inn i eit sunnare miljø enn det er på gata. Mange av ungane og ungdommane er ”ninos trabajadores”, det vil seie ungar som sel ulike ting, for eksempel sjoklade, tyggis eller smykker, for å spe på inntekta til familien.

Les mer

Camilla in Iquitos: La Restinga

After being here in Iquitos more than 3 weeks, it´s about time with some more info about La Restinga. I do ask everyone to take into consideration that I aquiered all the info I have about La Restinga in spanish, so there´s a slight chanse that I missed out on some detailes...but here we go;

Read more

Elise i Iquitos: La Restinga

Symbolet til La Restinga - eit hjarte som er sydd saman og reparert. Det som stár inni hjarta tyder "eg trur pá deg" Institusjonen La Restinga blei starta opp for ti ár sidan. Aktivitetssenteret handlar kort sagt om á tilby ungar og ungdomar ein stad á vere og fá hjelp til lekser og á drive med aktivitetar, slik at dei ikkje skal henge pá gata i staden. Mange av ungane og ungdommane som er her, er i risikoutsatte situasjonar, og mange kjem frá familiar med ókonomiske og sosiale problem.

Les mer

Om La Restinga

“La Restinga” er et godt synlig og spennende prosjekt for og av ungdom i Iquitos i Peru. Iquitos er en avsideliggense by midt i amazonas og byr pà en gjennomsnittstemperatur pà godt over 25 grader. I det sjarmerende bybildet gjemmer det seg sosiale problemer som saerlig gjelder unge i risikoutsatte grupper. Sex-salg, barnearbeid, HIV / AIDS, mangelfull utdanning osv. er noen av de sosiale problemene som finnes i distriktet.

“La Restinga” betyr det slette-stedet der det er trygt for dyr à oppholde seg til en hver tid. Altsà der hvor vannet ikke oversvómmer fastlandet/ beitet. La Restinga-prosjektet begynte i det smà. Og kan i dag sies à vaere “et trygt sletteland” for mange barn og unge.

I 1996 overtok Luis Gonzalez- Polar Zuzunaga et verksted etter faren sin midt i byen i Iquitos. Etterhvert kom det gate-gutter innom for à fà hjelp, mat eller slà av en prat. Etterhvert ville de ikke dra igjen. De ble boende. Etter mye vanskelig jobb med gatebarn, ble fokuset rettet mot “niños trabajadores”, altsà barn som har et hjem men pga. en vanskelig situasjon hjemme er nódt til à jobbe pà gata. Sammen med Itala Morán Sánches utviklet Luis og hans gjeng prosjektet stadig videre.

Les mer: La vida de Marte

Et annerledes prosjekt. Et annerledes liv

Marte forteller om La Restinga og den første tiden på prosjektet:

Foto: Bentesida

Iquitos. Verdens stòrste by uten mulighet for à komme seg hit med bil. En by med 400 000 innbyggere, medregnet stammer som er bosatt i omeràdene rundt. En rolig, sjarmerende, ren og varm by, (iallefall pà dagen...) Det er mye à venne seg til her; Varmen, folkene, tida, maten, spràket... "Poco a poco" sier dem. Litt etter litt..Mòtet med menneskene pà La Restinga var varmt. En fantastisk dekorert vegg mòter oss i en av hovedgatene. Maling i alle regnbuens farger. Motiver av syngende barn, svulmende hjerter og fantasifigurer strekker seg fra bunn til topp. Inne er det LIV. Mye liv. 5 gutter trener capoeira sà svetten siler. Litt lenger inn gàr to jenter pà stylter. De smiler og ler. "La Restinga" er et hus med mye hjerterom. Her bor 6 gutter fra15-20 àr og Luis, guttenes og La Restingas far. De har hver og en side ansvarsoppgaver. Noen laerer barn stylter, andre hjelper til med lekser, skuespill, capoeira opplaering el.l. De er forbilder for barna som kommer dag etter dag..Jeg og Bente tar del i de fleste aktivitetene. Fra 9-11.30 er vi laerere. Franck er 9 àr og kan ikke lese. Fòr hang han rundt i gatene, nà har han lyst til à laere. Han har mark i rumpa, men jeg har tro pà han.

Les mer: La vida de Marte