Ekstremsportpåske

I Uganda er det ekstremsport som har stått på menyen i påsken. Lisbeth forteller:

Etter å ha feiret jul på ganske så utradisjonelt vis kunne vi ikke gjøre det annerledes med påskeferien. Men mens juleferien ble feiret med full avslapping langs bassengkanten var påsken preget av litt høyere pulsnivå. Turen gikk nemlig til Jinja og The Source of the Nile med rafting og strikkhopp på programmet. Jeg hadde ikke gjort noen av delene før så var ganske spent, men av en eller annen grunn var det raftinga jeg gruet meg mest til. Noen av strykene jeg tok var nemlig var nemlig stryk i grad fem (grad seks er det meste), noe jeg ikke tror vi har i Norge ei gang. Strykene var heilt ekstreme og skjønner egentlig ikke helt hvordan alle klarer å overleve. Men det gjorde vi da og det var sykt gøy! Det var bare litt ille på toppen av strykene når man ikke visste hvordan det ville ende. Men var heldig med båten jeg var i for vi tippet kun ei gang=) Det eneste som var litt kjipt, men som egentlig bare lagde litt mer action var at det plaskregnet stort sett hele tida, og tillegg lynte og tordnet det. Og der satt vi, mitt utpå Nilen og jeg merket at jeg brøt samtlige av advarslene jeg fikk som liten om hvordan oppholde meg i tordenvær. Men ingen farlige situasjoner oppstod og på tross av kulda var det riktig en riktig så gøy opplevelse.


Dagen etterpå var det strikkhoppet som sto for tur. Dette er noe jeg egentlig alltid har lyst til å gjøre, men følte meg ikke helt klar når de andre gjorde det på infield. Men denne gangen var det nå eller aldri og jeg gledet meg egentlig bare. Jeg gledet meg helt til strikken var festet rundt beina og jeg skulle begynne å gå til kanten. Først var jeg nervøs for at jeg ikke skulle hoppe riktig, holde armene riktig og se riktig. Men når jeg nærmet meg kanten forsvant alt dette og jeg kunne ikke begripe hva jeg hadde gitt meg ut på og hva jeg var i ferd med å gjøre. Bare hoppe ut fra et tårn med en erfaring ikke høyere en 3-meteren bak meg… Så begynte en stemme å telle ned: ”3-2-1-bugee!!!”, og plutselig var jeg i lufta styrtende nedover mot Nilen. Først hylte jeg, så fikk jeg en liten klump i halsen, så var det kjempegøy. Jeg kunne ikke helt skjønne at jeg faktisk hadde gjort det, men jeg forsto ganske raskt at jo, det hadde skjedd. Alle redselstanker om nakkesleng og ubehag var borte for det merket jeg absolutt ingenting til. Så da hang jeg der da en liten stund før en båt kom og fanget meg opp. Etterpå ville jeg egentlig bare gjøre det igjen, men prisen ble en liten hindring.

Les mer: En sørlending går ut i verda, Kristin i Uganda!, MARIA's BLOGG

Førstehjelp og jenteseminar i Uganda

Kristin og Margrethe har vært ute på tur igjen. Denne gangen var det Mbale og Arua som sto på menyen. Margrethe forteller:

(Foto: Kristin i Uganda!)

Ein liten oppdatering fra februar her hos meg. vi har dratt litt rundt på camper sammen med Maqulate(vår nyr sport officer fra MYSA) og dei norske fysioterapistene Marianne og Solfrid. Eg og Kristin har hatt jenteseminar, empowering/envolving more girls in CHRISC, og diverse energizers og leker. Vi var først i Mbale, der vi møtte vår kjære Lisbeth (Maria var på zanzibar) og resten av folka. Alltid herlig å komme til Mbale:) Så dro vi til Arua i nord og hadde samme opplegget der, og vi fekk svetta oss gjennom den sterke sola der oppe ved hjelp av masse te og chapati. masser av gøy har vi alle fall hatt. og ganske så interessante samtaler blei det både i jenteseminaret og i førstehjelpskurset.

Les mer: Ngenda Kampala

Kristin forteller mer:

Den siste uka har vi vært i Arua. Distriktet helt nord, rett ved grensa til Sudan, altså SYKT varmt. Målet for turen var førstehjelp kurs, med våre norske fysioterapauter som er her for tia, og Meg og Margrethes jenteseminar. Et av måla for CHRISC dette er året er og styrke jentene som ikke akkurat dominerer organisasjonen. Ved å ha en time undervisning/gruppediskusjoner dagen med dette emnet håper vi å finne ut hva som må gjøres og også inspirere lokallagene til å innkludere jentene mere! Det er et veldig gøy emne, som engasjerer mange, og vi har lært mye om kulturer og tradisjoner i forskjellige stammer. F.eks. at i mange steder i Uganda, har ikke jentene lov å spise kylling! Hvor sykt er ikke det da?

[...]

Programmet var det samme som i Arua, og også her var det mange engasjerte ungdommer!
"Jenter er viktige for CHRISC, for bak enhver sterk mann står en kvinne" Oh yeah!
Bortsett fra å ha seminar og være prøvedokke for nyutdanna førstehjelpere, løp vi rundt og lektemed alle de søte barna på CRO som vanlig. Etter jul har det kommet en ny rehabliteringsklasse, så alle de vi har lekt med før kom nå løpende i lunsjen, i nye skoleuniformer og de største smila!
Om kveldene hang vi på ungdomssenteret med Lisbeth og gutta, eller feira valentines day blant en haug forelska par, røde og svarte ballonger, blinkende lys og høy musikk!

Les mer: Kristin i Uganda!

Kicking AIDS Out

CHRISC-teamet i Kampala har vært på ekskursjon til Luwero-distriktet for holde AIDS-seminar. Margrethe forteller:

Her er vi sammen med supervisoren vår, og Presten i Luwero! (Foto: Kristin i Uganda!)

Sist veke hadde vi 3 dager i Luwero distriktet, der vi; holdt seminarer i Kicking Aids Out, deltok i volleyspilling og fekk æren av å se diverse imponerende kulturelle innslag. Første dagen var vi forberedt på ca 50 deltagere i ungdomsalder. Då me kom fram var det ganske så mange fleire..heller rundt 500, og dette var for det meste voksne, deriblant mange hiv-smitta. aiaiaiai..skal sei eg svetta og vrei meg i stolen før eg skulle ha mine 50 min....gruppearbeid som eg hadde planlagt..for ungdom(ehmm?).. følte meg vanvittig ukomfortabel som kvit jentunge som liksom skulle vere "facilitator" i HIV/AIDS problematikk.. men men, med tolken ved min side og med mine klamme, krøllete notater gjekk det faktisk bra. Sjølv om eg ikkje forstod så mye av det som blei sagt og angra bittert på at eg ikkje hadde forberedt meg endå litt bedre(med tanke på at endringer i programmet kanskje kunne komme til å skje), blei diskusjonane og engasjementet blant deltagerane etter kvert ganske så ivrig!..min eigen "contribution" meiner eg blei så som så, men kva gjør vel det så lenge deltagerane fekk noe ut av det!!

Andre dagen, klar som eg var for alle utfordringer(!), var det ein herlig liten ungdomsgjeng, rundt 20 stk som vi skulle ha seminar for. Bedre deltagere skal ein leite lenge etter! Med ice-breakers(små leiker), drama, gruppearbeid, aktive diskusjonar(ein god del på engelsk til og med:)!) og Kicking Aids Out leiker blei det ein flott og lærerik dag for oss alle!(velger eg å tru).


Les mer: Ngenda Kampala, Kristin i Uganda!

Infield-kurs og dypdykk i Nilen

På grunn av den urolige situasjonen i Kenya, ble infield-kurset for Øst-Afrika-studentene flyttet fra Nairobi til Kampala. Mellom slagene ble det også tid til litt moro. Solvor forteller:

Foto: Kristin i Uganda!

Jeg har gjort det!!! 44 meter rett ned i nilen! Toucha vannflaten med hendene. Helt syk opplevelse! Av en eller annen merkelig grunn var jeg ikke saa redd foer hoppet. Jeg var skremmende rolig etter betrakting av hva som kom til aa skje. Paa bildet ser dere desverre ikke meg, for hoppet mitt ble kun filmet. Men jeg gjorde det! Foelelsen av aa sveve paa magen 44 meter rett ned er vanskelig aa beskrive, men det var en deilig og syk opplevelse! Jeg kommer aldri til aa glemme at jeg tok BungeeJump in the Nile!!

Les mer: Solvor`s blogg

Kristin forteller videre:

Denne ubeskrivelige hendelsen fant sted under Infiled uka vi hadde med skolen. Alle Hald studentene i øst afrika og to lærere fra norge var samlet i en uke i Kampala/Jinja! Det var en kjempe gøy uke, med undervisning, mat, sosialt samvær (som det heter på fint), sykkeltur langs nilens bredde og mye latter og sang! Veldig koselig å treffe de andre igjen, og høre hvordan de har det!

Les mer og se bilder fra infield-kurset: Kristin i Uganda!

Radio Stars

CHRISC-teamet har vært mye rundt og fartet i det siste, og på sin vei rundt i Uganda har de blant annet vært med i et talkshow på radio:

Radio stars

Den siste tiden har vært mildt sagt ganske hektisk, noe som er grunnen for mindre hyppige blogginnlegg. Men det er vel sånn det skal være i førjulstida. Vi har vært i nesten hele landet. Tre nye distrikt er besøkt siden humpeturen til kisoro. Vi har vært i nord, rett ved grensa til sudan en lang busstur på 9 timer, men på ugandas beste vei. Og med lettkledde damer med baby på ryggen og vedhauger på hodet, aper, sjimpanser og andre spennende ting utenfor vinduet gikk turen fort.
I Kisoro var vi med i et talk show på radioen! Lira var neste distrikt som skulle besøkes, en koselig liten by, som obote, tidligere presidenten, kommer fra. En opprinnelig 4 timers kjøretur, men med sjefens nye bil tar det fort 7 timer, men aldri har jeg lært så mye på så kort tid, vi var innom alle emner fra politikk til kjærlighets spørsmål. Lira var også et meget bra sted, men helt sinnsykt varmt! Gjøre sport i 30 grader og steikende sol, med så mye støv, at man til tider ser rødt er blitt en ny ekstremsport! Men frisbee ble spilt og nye frisbee trenere ble det
[...]
Forrige uke var det Mbale som sto for tur. Vi hadde et ønske om å få besøkt Maria og Lisbeth, men hadde ingen ledige helger, så istedet fikk vi lederen i CHRISC Mbale til å dra i gang en workshop hvor vi hadde en viktig rolle (fortelle om KRIK Norge). Dessuten måtte jo noen representere The national office! Så vi fikk 4 dager fri og hadde en flott uke i Mbale, med pepperkakebaking (smakte sykt godt, men ble hvite ...,) julekalender utveksling, og selvsagt et besøk på CRO. Den første dagen var alle barna samla og Lærer Tom spurte, vet dere hvem denne jenta er? CHRISTINE ropte alle. ÅÅÅ, de huska meg forsatt. Smelta helt jeg. Noen søtere unger finner du bare ikke (etter min niese såklart)!

Les mer: Kristin i Uganda!

Berg-og-dal-bane med livet som innsats

Å kjøre buss i Uganda kan til tider være mer spennende enn man setter pris på. Kristin og Margrethe har vært i Kisoro med CHRISC i helga, og bussturen dit var en opplevelse:

Det er torsdag kveld, og klokka nærmer seg midnatt da bussen endelig er klar for avgang. På et vanlig dobbelsete på første rad sitter jeg, Margrethe og George som støpt. Klar for å tilbringe de neste 10 timene på bussen. Bussen snirkler seg ut av Kampala før den setter opp farten mot Kisoro. Denne bussjåføren er kjent for å kjøre fort, og det er tydeligvis ikke uten grunn. At dronningen ikke har Kisoro i planene merkes også på veien. Den har på ingen måte blitt prioritert i siste års oppussing. Det homper av gårde og det skjer ikke bare en gang at jeg letter fra setet. For å beskrive denne turen helt kort: Tivoli og berg og dal bane med livet som innsats! Men jeg blir snart vugget i søvn og våkner bare da tuta henger seg opp og når vi finner ut at vi har glemt konduktøren (hjelpefyren på bussen) Klokka 0700 våkner jeg opp, og det første jeg ser er et stup på utsiden av vinduet mitt. For å komme til Kisoro må man nemlig over et par fjell…

Les mer: Kristin i Uganda

CHRISC-ledertrening og CHOGM

CHRISC hatt ledertrening denne helga, og Kristin og Margrethe har fått prøve seg som Frisbee-trenere. Hvordan det gikk, kan du lese nedenfor. Ellers er det store spørsmålet i Kampala for tiden: «Are you ready for CHOGM?» Hva som ligger bak denne mystiske bokstavkombinasjonen, kan du lese litt lenger nede på siden. Først går ordet til Kristin:

Foto: Ngenda Kampala

Frisbee trener Kristin og frisbee trener Margrethe hilser dere fra The national office in kampala! Denne helga har vi hatt Sports camp/ledertrening her i Kampala. Lokallagsledere fra de forskjellige distriktene var samlet på Kampalas svar på idrettsplassen heime. Her skulle de bli trent i forskjellige idretter og lære masse lurt som de skulle ta med seg tilbake til distriktene sine. Og det er her frisbee kommer inn i bildet. Hvorfor jeg av alle ting ble satt på den oppgaven, er vel like uforståelig som hvorfor jeg er CHRISC Uganda webside ansvarlig. Lista:”Ting Kristin ikke kan, men likevel gjør” forlenges hver dag. Men vi kom oss da gjennom helga med æren i behold, og det var 4 stolte menn som søndag kunne motta sin diplom for vel gjennomført frisbee kurs. Med 1 times ultimate spilling, 2 timer teori, og 6 timer lek.

Les mer: Kristin i Uganda!

Kanskje kommer dronningen ... Margrethe innvier oss i mysteriet:

CHOGM nærmer seg (The Commonwealth Heads of Governments Meeting). Om Kampala forblir "trygt" kommer dronning elisabeth neste veke. Det ingen tvil om at Kampala er trygt kjære mor, men dei kongelige veit å ta forhåndsregler, til tross for alle forberedelser som er blitt gjort. Blir så frustrert. Endelig får Uganda ein mulighet til å ha verdens auge retta mot seg, uten at grunnen er Amin eller LRA eller noe anna som kan fange interesse utafor kontinentet. Mye penger blir brukt til å bygge hoteller og til å lage fine veger fra flyplassen og til aktuelle områder der den kongelige kan tenkes å ferdes. Gateselgere er pent nødt til å flytte bisnissen sin utafor byen, og ellers er gatene i ferd med å renses for tiggere, boda bodaer, gamle biler og anna som kan ødelegge det bildet landet ønsker å gi. Politi og securitas har det travelt. Folket har fått sin advarsel om å holde seg heime dei dagene CHOGM varer, og til og med taxi-parkene (if their will be done) kommer nok til å se ganske uvanlig tomme ut i desse dager. Med andre ord, det Kampala eg har blitt kjent med den siste måneden kommer på ingen måter å ligne på det bildet dronning elisabeth kommer til å sitte igjen med.

Les mer: Ngenda Kampala

Én dollar om dagen

En viktig arbeidsoppgave som medarbeider for CHRISC i Uganda er å reise rundt i landet og følge opp de forskjellige lokallagene. I forrige uke var det CHRISC Mbale som sto for tur, og det betyr selvfølgelig en tur innom CRO hos Lisbeth og Maria. Margrethe forteller:

Sist veke dro eg og Kristin til Mbale og besøkte CRO og andre lokallag der. Vi lærer stadig meir om CHRISC i Uganda og det er utrolig spennende å se kor stor interessa er. Folk er engasjerte og det er tydelig at CHRISC virkelig har noe viktig for seg her! Arbeidet CRO driver og behovet for et opplegg for gatebarn her er heilt utrolig, og så absolutt langt fra min verden heime i Norge. Når vi gjekk i slummen, der mange av dei aller fattigste bur, skal eg innrømme at eg fleire gonger tok meg i å ønske meg vekk fra fluene, søpla og lukta. Det er for ille at dette er kvardagen til så altfor mange. Dei har ingen valg. Likevel slår det meg stadig vekk at optimismen, smila og varmen eg blir møtt med, er noe av den hjerteligste eg har opplevd...

Les mer: Ngenda Kampala

Ekstrem fattigdom er ikke lenger bare et teoretisk begrep. Tidligere Act Now-er Johnson setter det i perspektiv:

Her bor folk i jordhytter som de leier for 5000 shilling i mnd (ca. 15-20 NOK), og i disse var det ikke mye å henge inne etter. De er små og mørke. Plutselig sier Johnson (vår guide og tidligere Hald elev): ”At Hald you propably learned about people living under 1 dollar a day. This is here”.

Les mer: En sørlending går ut i verda

Kristin deler sine inntrykk fra besøket i Mbale:

Mbale var en utrolig fin by, og vi lærte masse om CHRISC arbeidet som blir drevet der. Vi hadde vår base på CRO og bodde på ungdomsenteret, hos Maria og Lisbeth. CRO er et senter som jobber med gatebarn i Mbale, og som driver rehablitering og undervisning. Utrolig masse herlige unger som alltid var klar for å leke. Gjorde så mange klappeleker med barna at jeg var lemster i armene da jeg satt i bussen på vei heim.

Men oppgaven vår var jo egentlig å reise rundt å besøke ledere i diverse lokallag, Og overalt ble vi møtt med en utrolig gjestfrihet. Folk hadde samlet sammen alle lederne og flere for å høre hva utsendingene fra The national office hadde og si. Må si at jeg følte ikke jeg hadde alt for mye å komme med når jeg med min gebrokne engelsk prøvde og forklare hvordan KRIK ble drevet i Norge og tips til hvordan de burde drive CHRISC lagene sine, men noe fikk jeg da sagt, og fornøyd var de!

Les mer: Kristin i Uganda!

Dunjakker, maur og villmannskjøring

Utsikten fra takterassen på Strømme-kontoret. Foto: Kristin i Uganda!

Kampala-teamet er framme i sitt nye hjem. De deler noen av sine første inntrykk fra Uganda:

heihei! naa befinner eg meg ca rett ved ekvator. jepp her skinner sola og det samme gjoer Kristin, min kjaere partner! Foerste inntrykket av Kampala er veldig afrikansk. her kryr det bokstavelig talt av mennesker, overalt! Vegane er herlig roede og og til tross for at Kampala er ein STOR by med masse trafikk(vill trafikk!) er byen den groenneste og frodigste byen eg har vert i. Saa utrolig mye har skjedd paa desse foerste dagane og vanskelig er det aa skrive ned alt. Huset vaart er et vakkert lite himmelblaatt hus, der vi akkurat har plass til det vi trenger. Litt smaating som maurinnvasjon, kald dusj og problemer med aa trekke opp(..ehhe..) maa man regne med, men alt i alt stortrives vi i vaart lille palass:)

Les mer: Ngenda Kampala

Kristin forteller om turen fra flyplassen, som kanskje ble i overkant spennende:

Ellers er Uganda et land med en heftig trafikk. Det er med all min tillit til strommestiftelsen jeg kryper inn i forsete paa en liten bil paa flyplassen dag 1. Det beroliger meg litt da jeg ser at wunderbaumen er byttet ut med et kors, og tanken paa at sjaafoeren er en Stromme mann beroliger meg enda mer. Likevel er skrekkblandet fryd bra beskrivelse paa denne turen, i Uganda blir nemlig en to felts vei fort til en tre felts vei, og en tre felts vei funker fett som en fire felts vei. Trafikkregler er oppskrytt, og det samme er venstrekjoering, man kjoerer paa den siden av veien med minst huller! Tuter og blinklys derimot er ikke oppskrytt, det brukes alltid, og har du langlys i tillegg, ja da er du helt!
[...]
Men utenom vill trafikk og roede veier er uganda et land med fantastiske folk, hyggelige, vennlige, morsomme folk og soete unger, det er et land hvor alt er mulig, og ingen ting er for stort til aa laste paa en sykkel, det er et land hvor dunjakka er mer mote enn paa nordfjord, men her brukes den i like mange plussgrader, som den blir brukt i minus grader paa NF. Uganda er ogsaa et land med mye frukt, MYE bananer, mye penger (1kr.tilsvarer 260 shilling! ) mye regn hvis det foerst regner, mye hoftevrikk og dansemoowes, mye maur (ihvertfall paa vaart kjoekken) og det er et land hvor du kan faa tak i alt, hvor annenhver butikk ligner paa delemarkedet paa birkeland!

Les mer: Kristin i Uganda!

Et lite kultureksperiment

Hvor rasistiske er vi egentlig i Norge? Er det oppsiktsvekkende i 2007 at en svart mann har en hvit kjæreste? En gruppe Hald-studenter bestemte seg for å prøve. Maria forteller:

-Me var i Kristiansand for å heie på Hald lagene på ein fotballcup. På kvelden va me byen å spiste, å begynte å snakka om ko "rasebevisste" folk i Norge va. Ville folk reagert vis ein afrikaner å ein norsk jenta va sammen..? Eg va sikker på at folk isje ville tenkt over det! Uansett, me testa; eg å Sammy va testkaniner, å di andre gikk litt bak..

Les mer: MARIA'S BLOGG

Kristin forteller hvordan det gikk:

Det er lørdag kveld og mørket har nettop senket seg over Kristiansand!
Nedover markens vandrer to glade ungdom hånd i hånd. Ei lys jente fra Sandnes og en mørk gutt fra Kenya! De smiler og ler og er som ungdom flest. Men det er flere ute i byen denne kvelden. Forbi kommer unge og eldre, og mange prøver mer eller mindre og skjule sin lille forundring over dette paret. Noen prøver diskrè og titte bort, mens andre sender lange blikk og snur seg og stirrer. Paret runder hjørnet med Bik Bok og kommer forbi en restaurant med uteservering, her er ikke folk fullt så diskrè, folk peker og stirrer og noen begynner å flire!
Paret later som ingen ting og rusler videre. Da de endelig ankommer Domkirka sleppes hendene og latteren bryter løs, men med en liten undertone av forargelse!
Teorien stemte og førsøket gikk som forventet! Takk til prøvekaninene Maria og Sammy...=)

Fra Kristin i Uganda