This day many funny dishes are served in Ugandan homes, included our apartment. “The boys” Peter and Justus came to cook for us. We went to the market and bought vegetables and a live chicken. We got some banana leaves and I did my first chicken-murder. I stood on its feet and wings, ribbed the neck, and since we didn’t have any axe, I had to cut over the neck slowly and brutally with a knife.
Jula er over, familien har altså dratt tilbake til Norge og jeg er tilbake på jobb. Første dag etter ferien skulle vi oppsummere hva vi har gjort ferien og jeg tenkte å lage en bildeframvisning på dataen fra Kenya og safarien.
But this was just a goodbye for two months. Im not looking forward to the real goodbyes. Good we still have 5 and a half months left in Uganda. Hope they dont run by too quickly.
Women in Uganda are allways busy. Not busy busy, hurry hurry, like stressed people in Norway, but they allways have something to do. I dont know all african women, but from what I have heard and seen I am really respecting them. They are the first to wake up in the morning, to preper food for the husband and the kids. Then there is cleaning, babysitting, and maby work at the market or somewhere else. Then there is more cleaning, washing and food prepearing before the husband is back. When the husband is resting after work the woman maby walk to get more wather, and clean the kids and their clothes. When all her work is done, the day is over, and she goes to bed to rest before a new day, with more washing. Its really a full time job, but she´s not complaining; "a womans got to do what a womans got to do".
Read more: Serina i Uganda
Navnet minner mye om msn-adressene vi alle skaffet oss i syvende klasse, men det er et utrolig sted. Det er et dagsenter jeg skal jobbe på under oppholdet i Afrika for barn med aleneforeldre som er bor i slummen.
De siste dagene har jeg bladd i Afrika – En vakker dag, av Tomm Kristiansen. Paa en maate foeles det som han beskriver et annet Afrika enn det jeg har opplevd. Skildringene hans maner fram alle de eksotiske bildene av dette kontinentet jeg hadde i hodet foer jeg kom hit. Det er ikke disse bildene jeg foerst ser for meg naar jeg naa tenker gjennom oppholdet mitt. Han skriver om hete og travle markedsplasser, med frukt, straakurver, fluer og krydder. Stille, idylliske landsbyer, der man kan gaa inn i en hvilken som helst straahytte og vaere velkommen. Storbyer som aldri sover, fulle av mennesker, lyder og lukter. Storslaatte landskaper, natur og solnedganger. Og naturligvis mennesker som lever i ekstrem fattigdom, men likevel er de varmeste han har truffet. Saa maa jeg tenke meg om en gang til.
Sakte skjoenner jeg at markedsplassen jeg leser om, er den samme som markedet ved taxiparken, der jeg kjoepte en Adidasjakke sist loerdag. Landsbyen er Ndejje. Der sparket vi fotball imellom jordhytter og banantraer, og fikk med en levende hoene som avskjedsgaver naar vi kjoerte hjem den kvelden. Landskapene er fjellene rundt Kisorro. Solen saa jeg gaa ned i det Indiske Hav. Storbyen er rett utenfor doeren her hjemme. Og menneskene er alle de jeg har blitt kjent med. Folk er varmere her nede. Det tar ikke saa lang tid foer man kan kan vaere uhoytidelige sammen.
Saa kjenner jeg kanskje igjen det han beskriver likevel, det tar bare litt tid. De romantiske bildene jeg hadde i hodet er ikke lenger loese ideer og grove inntrykk av et fjernt og fremmed kontinent. De har blitt hverdag.
Det er foerst naar jeg setter med ned og proever aa se alt jeg har opplevd paa avstand, at jeg oppfatter hvor langt det er fra Norge, og den tilvaerelsen jeg har vaert vant til foer jeg kom hit. Jeg har spillt fotball med gategutter i Oest-Uganda, sett skurene i Mathare-slummen, vaert paa besoek hos famillier der de neppe har flere kvadrameter enn beboere i huset. Jeg har moett mennesker med avkuttede lemmer og avskjaerte lepper. Grusomhetene man har lest om er naermere her nede.
Og naa skal jeg hjem igjen. Selvsagt gleder man seg til aa komme tilbake til Norge, moete alle kjente, spise melkesjokolade og lese Pondus. Men samtidig kjenner jeg en melankoli. Selv om jeg kan komme tilbake hit saa ofte jeg maatte oenske, kommer jeg nok aldri til aa oppleve Afrika igjen paa samme maate. De humpete bussturene, heten, kaoset, menneskene, har blitt noe mer hverdagslig naa. Mystikken vil aldri vaere der slik den var. I morgen skal jeg hjem. Eventyret er over.
Les mer: Anders i Kampala
På jobb starter devotion 8.30 hver dag(og preisis 8.30, ikke noe african time på Strømmekontoret), og er obligatorisk for alle. Jeg og Fredrik har fått beskjed om at vi kan komme klokken 9, uten at vi helt vet hvorfor. På morgenen står som regel Fredrik opp rundt 8.10, og jeg 8.25, selv om jeg helt klart er A-menneske. Etter en frokost med ristet brød og syltetøy(skikkelig brød, ikke loff), finner vi oss som regel en taxi og er på jobb rundt 9.10(litt mer african time på CHRISC-kontoret)
Dagene på kontoret går som regel med til litt surfing, lesing av pensum og aviser, en hel del surr og tull med kollegaene våre Maqulet og Peter, og litt stempling av kvitteringer og annet forefallende kontorarbeid.
Hver arbeidsdag har vi ansvar for en en gymtimeaktig sesjon med en skoleklasse. På tirsdager to timer med P4, fjerde klasse fra St. Martin Primary School. Disse timene fyller vi som regel med noen ulike norske barneleker, og en hoveddel med enten fotball eller kanonball. Hauk og due, ta halen, og slå på ring har vist seg som særlig populære så langt, særlig når de rare hvitingene er med og leker. Forhåpentligvis kan disse treningene være med på å gi elevene et mer positivt inntrykk av en skolehverdag som nok inneholder mye pugging og teori.
De siste par ukene har vi som regel trent med et lokalt førstedivisjonslag etter jobb. Underlaget minner en hel del om en ferist, men det er en vanesak. Ting som posisjonering, førstetouch, taklinger og løpskapasitet lider en hel del av at jeg ikke har spillt seriøs fotball på 5 år, men det jobbes med saken. Fredrik vil jeg si at klarer seg svært bra, og har allerede scoret sitt først mål på trening. Jeg har headet over på åpent mål fra 1 meter.
Etter trening trenger vi mat, og vi er svært fornøyd med den standaren vi har ligget på middagsmessig den siste tiden. Vi er nå nede i å spise ute bare 1-2 ganger i uka, og nuddelmiddagene er redusert til samme antall. De resterende 3-5 middagene fyller vi med så imponerende ting som pasta og kylling, kylling og ris, ris og biff, biff og poteter, og andre konstelasjoner av de overnevnte.
Når vi har spist er det som regel tid til en Prison Break-episode eller to, før tirsdagen avsluttes med Champions League-kamp. Eller en omgang, hvis vi skal regne helt gjennomsnittelig.
Les mer: Anders i Kampala
Kristin forteller mer:(Foto: Kristin i Uganda!)
Ein liten oppdatering fra februar her hos meg. vi har dratt litt rundt på camper sammen med Maqulate(vår nyr sport officer fra MYSA) og dei norske fysioterapistene Marianne og Solfrid. Eg og Kristin har hatt jenteseminar, empowering/envolving more girls in CHRISC, og diverse energizers og leker. Vi var først i Mbale, der vi møtte vår kjære Lisbeth (Maria var på zanzibar) og resten av folka. Alltid herlig å komme til Mbale:) Så dro vi til Arua i nord og hadde samme opplegget der, og vi fekk svetta oss gjennom den sterke sola der oppe ved hjelp av masse te og chapati. masser av gøy har vi alle fall hatt. og ganske så interessante samtaler blei det både i jenteseminaret og i førstehjelpskurset.
Les mer: Ngenda Kampala
Den siste uka har vi vært i Arua. Distriktet helt nord, rett ved grensa til Sudan, altså SYKT varmt. Målet for turen var førstehjelp kurs, med våre norske fysioterapauter som er her for tia, og Meg og Margrethes jenteseminar. Et av måla for CHRISC dette er året er og styrke jentene som ikke akkurat dominerer organisasjonen. Ved å ha en time undervisning/gruppediskusjoner dagen med dette emnet håper vi å finne ut hva som må gjøres og også inspirere lokallagene til å innkludere jentene mere! Det er et veldig gøy emne, som engasjerer mange, og vi har lært mye om kulturer og tradisjoner i forskjellige stammer. F.eks. at i mange steder i Uganda, har ikke jentene lov å spise kylling! Hvor sykt er ikke det da?
[...]
Programmet var det samme som i Arua, og også her var det mange engasjerte ungdommer!
"Jenter er viktige for CHRISC, for bak enhver sterk mann står en kvinne" Oh yeah!
Bortsett fra å ha seminar og være prøvedokke for nyutdanna førstehjelpere, løp vi rundt og lektemed alle de søte barna på CRO som vanlig. Etter jul har det kommet en ny rehabliteringsklasse, så alle de vi har lekt med før kom nå løpende i lunsjen, i nye skoleuniformer og de største smila!
Om kveldene hang vi på ungdomssenteret med Lisbeth og gutta, eller feira valentines day blant en haug forelska par, røde og svarte ballonger, blinkende lys og høy musikk!
Les mer: Kristin i Uganda!
Kristin forteller videre:Foto: Kristin i Uganda!
Jeg har gjort det!!! 44 meter rett ned i nilen! Toucha vannflaten med hendene. Helt syk opplevelse! Av en eller annen merkelig grunn var jeg ikke saa redd foer hoppet. Jeg var skremmende rolig etter betrakting av hva som kom til aa skje. Paa bildet ser dere desverre ikke meg, for hoppet mitt ble kun filmet. Men jeg gjorde det! Foelelsen av aa sveve paa magen 44 meter rett ned er vanskelig aa beskrive, men det var en deilig og syk opplevelse! Jeg kommer aldri til aa glemme at jeg tok BungeeJump in the Nile!!
Les mer: Solvor`s blogg
Denne ubeskrivelige hendelsen fant sted under Infiled uka vi hadde med skolen. Alle Hald studentene i øst afrika og to lærere fra norge var samlet i en uke i Kampala/Jinja! Det var en kjempe gøy uke, med undervisning, mat, sosialt samvær (som det heter på fint), sykkeltur langs nilens bredde og mye latter og sang! Veldig koselig å treffe de andre igjen, og høre hvordan de har det!
Les mer og se bilder fra infield-kurset: Kristin i Uganda!
Radio stars
Den siste tiden har vært mildt sagt ganske hektisk, noe som er grunnen for mindre hyppige blogginnlegg. Men det er vel sånn det skal være i førjulstida. Vi har vært i nesten hele landet. Tre nye distrikt er besøkt siden humpeturen til kisoro. Vi har vært i nord, rett ved grensa til sudan en lang busstur på 9 timer, men på ugandas beste vei. Og med lettkledde damer med baby på ryggen og vedhauger på hodet, aper, sjimpanser og andre spennende ting utenfor vinduet gikk turen fort.
I Kisoro var vi med i et talk show på radioen! Lira var neste distrikt som skulle besøkes, en koselig liten by, som obote, tidligere presidenten, kommer fra. En opprinnelig 4 timers kjøretur, men med sjefens nye bil tar det fort 7 timer, men aldri har jeg lært så mye på så kort tid, vi var innom alle emner fra politikk til kjærlighets spørsmål. Lira var også et meget bra sted, men helt sinnsykt varmt! Gjøre sport i 30 grader og steikende sol, med så mye støv, at man til tider ser rødt er blitt en ny ekstremsport! Men frisbee ble spilt og nye frisbee trenere ble det
[...]
Forrige uke var det Mbale som sto for tur. Vi hadde et ønske om å få besøkt Maria og Lisbeth, men hadde ingen ledige helger, så istedet fikk vi lederen i CHRISC Mbale til å dra i gang en workshop hvor vi hadde en viktig rolle (fortelle om KRIK Norge). Dessuten måtte jo noen representere The national office! Så vi fikk 4 dager fri og hadde en flott uke i Mbale, med pepperkakebaking (smakte sykt godt, men ble hvite ...,) julekalender utveksling, og selvsagt et besøk på CRO. Den første dagen var alle barna samla og Lærer Tom spurte, vet dere hvem denne jenta er? CHRISTINE ropte alle. ÅÅÅ, de huska meg forsatt. Smelta helt jeg. Noen søtere unger finner du bare ikke (etter min niese såklart)!
Les mer: Kristin i Uganda!
Det er torsdag kveld, og klokka nærmer seg midnatt da bussen endelig er klar for avgang. På et vanlig dobbelsete på første rad sitter jeg, Margrethe og George som støpt. Klar for å tilbringe de neste 10 timene på bussen. Bussen snirkler seg ut av Kampala før den setter opp farten mot Kisoro. Denne bussjåføren er kjent for å kjøre fort, og det er tydeligvis ikke uten grunn. At dronningen ikke har Kisoro i planene merkes også på veien. Den har på ingen måte blitt prioritert i siste års oppussing. Det homper av gårde og det skjer ikke bare en gang at jeg letter fra setet. For å beskrive denne turen helt kort: Tivoli og berg og dal bane med livet som innsats! Men jeg blir snart vugget i søvn og våkner bare da tuta henger seg opp og når vi finner ut at vi har glemt konduktøren (hjelpefyren på bussen) Klokka 0700 våkner jeg opp, og det første jeg ser er et stup på utsiden av vinduet mitt. For å komme til Kisoro må man nemlig over et par fjell…
Les mer: Kristin i Uganda
Kanskje kommer dronningen ... Margrethe innvier oss i mysteriet:Foto: Ngenda Kampala
Frisbee trener Kristin og frisbee trener Margrethe hilser dere fra The national office in kampala! Denne helga har vi hatt Sports camp/ledertrening her i Kampala. Lokallagsledere fra de forskjellige distriktene var samlet på Kampalas svar på idrettsplassen heime. Her skulle de bli trent i forskjellige idretter og lære masse lurt som de skulle ta med seg tilbake til distriktene sine. Og det er her frisbee kommer inn i bildet. Hvorfor jeg av alle ting ble satt på den oppgaven, er vel like uforståelig som hvorfor jeg er CHRISC Uganda webside ansvarlig. Lista:”Ting Kristin ikke kan, men likevel gjør” forlenges hver dag. Men vi kom oss da gjennom helga med æren i behold, og det var 4 stolte menn som søndag kunne motta sin diplom for vel gjennomført frisbee kurs. Med 1 times ultimate spilling, 2 timer teori, og 6 timer lek.
Les mer: Kristin i Uganda!
CHOGM nærmer seg (The Commonwealth Heads of Governments Meeting). Om Kampala forblir "trygt" kommer dronning elisabeth neste veke. Det ingen tvil om at Kampala er trygt kjære mor, men dei kongelige veit å ta forhåndsregler, til tross for alle forberedelser som er blitt gjort. Blir så frustrert. Endelig får Uganda ein mulighet til å ha verdens auge retta mot seg, uten at grunnen er Amin eller LRA eller noe anna som kan fange interesse utafor kontinentet. Mye penger blir brukt til å bygge hoteller og til å lage fine veger fra flyplassen og til aktuelle områder der den kongelige kan tenkes å ferdes. Gateselgere er pent nødt til å flytte bisnissen sin utafor byen, og ellers er gatene i ferd med å renses for tiggere, boda bodaer, gamle biler og anna som kan ødelegge det bildet landet ønsker å gi. Politi og securitas har det travelt. Folket har fått sin advarsel om å holde seg heime dei dagene CHOGM varer, og til og med taxi-parkene (if their will be done) kommer nok til å se ganske uvanlig tomme ut i desse dager. Med andre ord, det Kampala eg har blitt kjent med den siste måneden kommer på ingen måter å ligne på det bildet dronning elisabeth kommer til å sitte igjen med.
Les mer: Ngenda Kampala
Kampala-teamet er framme i sitt nye hjem. De deler noen av sine første inntrykk fra Uganda:Utsikten fra takterassen på Strømme-kontoret. Foto: Kristin i Uganda!
heihei! naa befinner eg meg ca rett ved ekvator. jepp her skinner sola og det samme gjoer Kristin, min kjaere partner! Foerste inntrykket av Kampala er veldig afrikansk. her kryr det bokstavelig talt av mennesker, overalt! Vegane er herlig roede og og til tross for at Kampala er ein STOR by med masse trafikk(vill trafikk!) er byen den groenneste og frodigste byen eg har vert i. Saa utrolig mye har skjedd paa desse foerste dagane og vanskelig er det aa skrive ned alt. Huset vaart er et vakkert lite himmelblaatt hus, der vi akkurat har plass til det vi trenger. Litt smaating som maurinnvasjon, kald dusj og problemer med aa trekke opp(..ehhe..) maa man regne med, men alt i alt stortrives vi i vaart lille palass:)Kristin forteller om turen fra flyplassen, som kanskje ble i overkant spennende:
Les mer: Ngenda Kampala
Ellers er Uganda et land med en heftig trafikk. Det er med all min tillit til strommestiftelsen jeg kryper inn i forsete paa en liten bil paa flyplassen dag 1. Det beroliger meg litt da jeg ser at wunderbaumen er byttet ut med et kors, og tanken paa at sjaafoeren er en Stromme mann beroliger meg enda mer. Likevel er skrekkblandet fryd bra beskrivelse paa denne turen, i Uganda blir nemlig en to felts vei fort til en tre felts vei, og en tre felts vei funker fett som en fire felts vei. Trafikkregler er oppskrytt, og det samme er venstrekjoering, man kjoerer paa den siden av veien med minst huller! Tuter og blinklys derimot er ikke oppskrytt, det brukes alltid, og har du langlys i tillegg, ja da er du helt!
[...]
Men utenom vill trafikk og roede veier er uganda et land med fantastiske folk, hyggelige, vennlige, morsomme folk og soete unger, det er et land hvor alt er mulig, og ingen ting er for stort til aa laste paa en sykkel, det er et land hvor dunjakka er mer mote enn paa nordfjord, men her brukes den i like mange plussgrader, som den blir brukt i minus grader paa NF. Uganda er ogsaa et land med mye frukt, MYE bananer, mye penger (1kr.tilsvarer 260 shilling! ) mye regn hvis det foerst regner, mye hoftevrikk og dansemoowes, mye maur (ihvertfall paa vaart kjoekken) og det er et land hvor du kan faa tak i alt, hvor annenhver butikk ligner paa delemarkedet paa birkeland!
Les mer: Kristin i Uganda!
Read more
This weekend me and Thomas went to Kampala to pick up three visitors from Birkeland Folkehøyskole. On Monday we brought them to Mbale. When we reached the bus park in Kampala, there were two busses to Mbale. "The Elgon Flyer", we were told, were leaving on time, and not when full, as the other busses. But it was still 75 minutes to departure. The other one, a smaller buss, was more than half full, and they told us they were leaving within twenty minutes. We chose the smaller one, and hoped it would fill in relatively short time.
Read more
UPDATE: See pictures from the week with the Birkeland students: Read more
Goats wandering around grazing in the “town” together with cows, and none of them seem too mind the traffic, passing by in tremendous speed, when passing the road. People shouting “mzungu how are you?” at you. Besides the traffic, animals, and maybe some generators running there’s no much other sounds besides some birds and rain pouring down now and then. I feel that everything is passing in slow paste…
Read more
Eftersom mitt flyg inte gick förrän på tisdagen följde jag med Kampalagänget på ett ungdomsläger vid Victoriasjön på måndagen. Det var Fokus (kristen studentorganisation) som ordnade detta läger för barn som var ca10-18 år. Ca 100 barn var med på lägret. Det var mycket på programmet; en hel del kristen undervisning, men även AIDS-undervisning. Det var intressant att se hur läger är här i Afrika. Det finns en hel del likheter med läger i Sverige, men även en del skillnader. Mest "extremt" var nog att ledarna väckte alla barnen före klockan 6 på morgonen på tisdagen när det ännu var kolsvart och barnen skulle ut på joggingtur. Det sker inte så ofta i Sverige. Efter joggingturen blev det bad i Victoriasjön.
Les mer
Heisann! Dere har det fortsatt bare bra håper jeg. Fått en bra start på det nye året? Det har hvertfall jeg. Tirsdag 09.01 tok jeg og Andreas fly opp til Kampala, Uganda. Her traff vi de andre Hald studentene som holder til her i øst-afrika. Var konge å se dem igjen. En herlig gjeng! Noen av dem var jeg jo så heldig og fikk treffe i jula, men det var like kjekt å treffe dem for det! Selve infield-kurset startet ikke før onsdagen, da var vi alle mann alle. Fulltallig. Det var Harald (act now) og Øystein (fokus) som sto for opplegget.
Les mer
De nästföljande dagarna var vi på Blue Mango. På torsdagen pratade om hur vistelsen har varit hittills och vad vi har för mål och förväntningar inför resten av tiden i Afrika. På fredagen pratade vi om informationsarbetet, speciellt när det gäller vad vi behöver fixa här till det (t.ex. vilka bilder som vi behöver ta). Øystein hade också bibelstudier om "People on the move" och tog bl.a. upp Abraham och Rut som exempel på två personer som lämnade sina hemländer för att följa Gud.Harald og Øystein hadde med seg mye snadder fra Norge:
Les mer
Read more
I have had a really nice holiday, visited many towns and cities in Tanzania, Kenya and Uganda. Spent the nights on 9 different hotels/hostels and two buses, and generally spent many hours sitting on a bus. Wish you all a happy new year!
Read more
When it comes to things done at work we, Kathrine and I, have visited schools for making Christmas cards, putting the cards in envelopes and attach on their nametags and stamps, and send them off to the Norwegian sponsors… This we used a couple of weeks to do. Our part, when at the schools, was mainly highlighting the names of those who handed in cards so we could see who was missing.
[...]
The three past weekends we’ve been quite busy. First weekend we went to Kampala to meet up with some of the other Norwegians placed in the country. It was really nice to meet some of the others and share some experiences.
Read more
