Camilla in Iquitos: Am I making the world a better place, or is the world making me a better person?

Soon time to go home:

A while ago a friend of mine wrote to me "it´s good that someone´s out there to make the world a better place¨. Later that day I started thinking, and I realised that, yes I might be here doing something good, something meaningful and yes, something important. But, I know that what I´ve seen, experienced and learned from the people here, no doubt has changed me and made me a better person, more so than whatever changes for the better my presence here has made. And now, the end of my stay here (for now) getting dreadfully close, I know I´ll be going home with new knowledge, contiuing my priveliged life in Norway, and everyone I know and care about here will continue with their struggles, in a country that needs years of change to give its people the security and service they need, deserve and are intitled to. This may sound pessimistic, but after living here, it feels unjust that I can just get on a plane and go home to my safe world.

Read more

Camilla in Iquitos: Staying out late

It´s almost midnight and I´m sitting on our usual internet-café El Cyber right across from the plaza. Outside there are a coupple of 6-7 year old kids playing. A normal monday night here in Iquitos. I´ve gotten used to seeing kids in the streets at any hour of the day (or night) , but it still moves me. These are kids who are outside because their parents don´t care, because it´s better than staying at home with drunk parents or maybe no parents in the house, or kids who can´t go home before they have earned enough money. Kids who need someone who cares, someone who worries, gives limitations and who loves them. I always tell "my kids" to go home and go to bed when I meet them late at night, sometimes they nod and say they´ll be going home soon, but then I´ll see them again an hour later.

Read more

Camilla in Iquitos: Workshop

The last coupple of weeks Elise and I have had a taller (workshop) with the kids tuesday and thursday afternoon. We called it a taller de cooperación, focusing on doing games and activities where they have to cooperate and communicate in different ways. Some games they like, but other times they shout "otro juego, otro juego" after a coupple of minutes. In general it seems like most of them aren´t to used to playing like this, and don´t seem comfortable letting go and just have fun.

Read more

Camilla in Iquitos: Hanging out at La Restinga

La Restinga is a place where it happens a lot, but still there is always time to hang out and "chill". Sometime its a bit too much "chilling" for a stressed norwegian who´s grown up in a culture where you have to do something "meaningful" every minute of your time. But, we´ve found a solution to the "problem"; LUDO and YATZY! I´m sure at least all norwegians have good childhood memories connected to playing these fantastic games. They have ludo here in Peru as well, allthough with some different rules, and there isen´t a day that the kids don´t ask us to play ludo.

Read more

Camilla and Elise in Iquitos: Christmas in the jungle

Og så var det jul på La Restinga. Elise skriver om kinaputter og pepperkakehus:

Veslejuleafta tok me med oss ei gruppe ungar til Quistacocha, ein dyrehage utanfor byen. Tanken var at me skulle ha med oss ti ungar frå gruppa me jobbar med om morgonen, og ti frå gruppa om kvelden, men på grunn av diverse språkmisforståingar, peruvian time, og juleferie endte me opp med elleve ungar. Tre andre av dei som jobbar på La Restinga blei og med, og me var ein fin gjeng som brukte dagen i dyrehagen der me såg på dyra, spelte volleyball og fotball, bada, leika leikar (som me bla har lært på Hald) og slappa av. Om kvelden baka me ut pepperkakedeigen på La Restinga.
Les mer

Oppdatert: Se flere bilder fra Elise: Les mer

Camilla writes about the Christmas celebration in Iquitos:

It´s the 1st day of Christmas and here in Iquitos I think most people has spent the day resting, after yesterdays celebration. It was, for us, a very different, but very nice celebration. We started the day by going to mass. Even though we didn´t understand everything, and clearly it was in a catholic church- not exactly the same as the traditional Christmas mass in Norway :), it was nice. After all, it´s tradition to go to mass Christmas Eve.

Read more

Elise og Camilla i Iquitos: Julekrybber

Elise skriver:

Ungane pà La Restinga har halde pà med à lage julekrybber fór jul. Fórst skreiv dei ein historie, sà laga dei krybbene. Julekrybbene skulle vere laga av resirkulerbart materiale, og med ein moderne og regional vri. Dette har fórt til mange julngelinspirerte julekrybber med mange eksotiske dyr og planter. Ei gruppe skreiv blant anna at jesusbarnet blei fódt i ein kano i Belén.

Les mer

Camilla has more pictures:

Read more

Camilla and Elise in Iquitos: Peruvian Christmas Spirit

Christmas is drawing near in Iquitos:

I know the calendar says December 21st (or now maybe it´s 22nd:), I have helped out making Christmas cribs and Cristmas decorations at La Restinga, and the city has been filled with decorations, Christmas cribs and musical Christmas trees the las month...but the feeling of Christmas is missing. Not a bad word about the traditions of other countries, but I realize that I need snow, marsipan, mandarines, my advent- calendar, and the nice "stress" of baking cakes, buying gifts and all the other things that makes up the norwegina Christmas, to really get in the mood. But that being said, I couldn´t think of a place I would rather be to celebrate Cristmas, now that I´m not at home, than here, with the kids at La Restinga.

Read more

Elise skriver om juleforberedelser på La Restinga:

Det nermar seg jul med stormskritt, og den siste veka, har det vore ein del julefórebuingar pà La Restinga. Sjólv om det er tretti grader pluss, sà blir det jul i àr òg!

Les mer

Camilla in Iquitos: Feeling at home

Camilla feels at home in Iquitos, and writes about the paste weeks at La Restinga:

Oh, how the weeks fly by here in Iquitos. From the moment we arrived I knew I would like it here. I like the people, the relaxed attitude, the city, the jungle, and not the least La Restinga and the kids there! They are just adorable! But the same relaxed attitude that I like so much some times is really frustrating at other times. Here things obviously work out without having a system, or for me it seems like there´s no structure... Things happen, without us ever hearing about it in advance. Other times, we think we have made plans with someone, and then they don´t show up. Or maybe they show up an hour later. This is a bit hard for a norwegian who is used to a bit more strickt organization. But we are trying to get used to it, and we have realized that we can´t make plans the way we are used to here. It never gets boring thats for sure!

Camilla in Iquitos: La Restinga

After being here in Iquitos more than 3 weeks, it´s about time with some more info about La Restinga. I do ask everyone to take into consideration that I aquiered all the info I have about La Restinga in spanish, so there´s a slight chanse that I missed out on some detailes...but here we go;

Read more

Camilla in Iquitos: Visiting Erick's family

Read more

Se flere bilder på bloggen til Elise: Les mer

Camilla and Elise in Iquitos: Finalamente aqui

Camilla and Elise have finally arrived at their practice place. Camilla blogs:

After more than 3 great weeks in Lima, we finally arriwed in Iquitos yesterday. Feeling more or less as tourists in Lima, it will be great getting down to business. We were met at the airport of two of the teenagers from La Restinga. First imressions that went through my head as we drove from the airport in two motocarros; Hot and not the least humid, crazy traffick, a lot of people everywhere...First we stopped by La Resinga, the center that will be our workplace and seccond home. We met some of the kids who stay there. I really look forward to getting to know them.Then we brought our luggage to our apartment. A very nice place about ten minutes walk from La Restinga.

Read more

Elise skriver:

Denne veka har me hunge paa La Restinga og observert tinga som skjer der. Me begynner ca klokka ni om morgonen. Daa er det mange ungar som er innom for aa faa hjelp til leksene, og det er to-tre laerarar der som dei kan spoerre om hjelp. Eg og Camilla har hjulpe til med det me kan, som blant anna lette matteoppgaaver og oevelse paa a skrive. Og saa har me hjulpe ein del med engelskleksene til elevane. Mange kan ein god del engelsk, andre kan nesten ikkje noko ting. Me har planar om aa starte opp engelskundervisning etter kvart, me faar sjaa kor landet ligg med tanke paa at det er saa ulikt nivaa paa ungane/ungdomane. Men det er stor interesse for aa laere engelsk i alle fall, saa det er jo bra :-)



Les mer

Vel framme

Den gamle verden ligger bak dem, den nye ligger foran dem. For Sør-Amerika-teamene venter språkkurs i Lima de første tre ukene. Steinar skriver fra Lima:

Etter aa ha brukt sirka 24 timer paa reising kom vi endelig frem til vertsfamlien. Her bor vi sammen med herr og fru Saaverdra og deres tre doetre. Vi bor relativt luksurioest i forhold til Peruvians standard, men relativt i smaalig i forhold til norsk. Uten toilettring, men med internett. Uten kakkerlakker men med hull i veggen. Victor og jeg har faktisk noe som kan minne om vaart eget lille krypinn med eget do og soverom:) Her har vi ogsaa en halvdaarlig dusj som padre Saaverdra var svaert stolt av. Det var til og med lunkent vann!! Familien her er veldig koselige. Det hjelper paa naar verken Victor eller jeg kan noe saerlig spansk. Merker at vi kan kommunisere en del gjennom gringospanskengelsk og tegnspraak uansett.
Les mer

Hanne skriver:

I går kveld kl. 19.30 ca... lokal tid, peruiansk tid, kom vi til vertsfamiliene våre. Det var spennedne, men samtidig skummelt. Min spansk er ikke flytende for å si det slik, og deres engelsk like så. Men jeg kommer langt med å si "Si" - ja, og med å smile og le! Det må til! Jeg kommer til å bli bestevenn med min lille spansk ordbok, I just now it!
Hannes vertsfamilie, Familien Santos
Les mer

Eline skriver:

Naa sitter Elise og jeg i huset til Filomena vaar vertsmor. Filomena jobber paa modrehjemmet som Strommestiftelsen stotter, og er der naa. Resten av familien, som beataar av hennes mann og nitten aar gamle datter er ute. Hjemme sitter vi og slapper av, sammen med ei av modrene paa hjemme som vi tror hjelper til her med vasking ol. Sener i dag skal de vise oss Lima... Av det vi ser utenfor vinduet bor vi et av byens fattige strok, men Filomednas hus er flott. Vi har eget rom og stua har TV og internett, noe vi setter stor pris paa! Men tilbake til omaade vi bor i, for vi kom hit fik vi vite at Lima har stor tilflytning fra omraadene rundt. Det tror jeg vi har faatt bevist, sandaasne som vi ser fra vinduet er fulle av smaa hus som fattige har satt opp i haap om et bedre liv i storbyen.
Les mer

Christina kommer med følgende stemningsrapport fra storbyen Lima:

Lima er enorm, og hver dag maa vi ta bussen i en og en halv time for aa komme til spanskklassene. Og det aa ta bussen er faktisk et helt lite eventyr i seg selv! Det er et under at vi ennaa ikke har kommet oss bort, men vi fikser biffen med aa gaa paa rett buss og av paa rett sted. Ellers ha jeg faatt oppleve de store kontrastene som er her. Ser saa mye fattigdom, den er saa tydelig - paa gatene, de fattige stroekene hvor folk bor... Og likevel kan vi lett dra til rikere stroek hvor det foeles som om jeg er i Norge, og jeg merker hvor lett det er aa glemme verden utenfor. Synes det er veldig vanskelig aa koble de ulike virkelighetene her, saa store kontraster side om side.
Les mer

Camilla writes from Lima:

It took a coupple of days to et used to this enormeus city, but I allready start to feel a bit like home. Christina and I live with la Familia Atencio, a family consisting of mom, dad, three daugthers and two sons and a grandson, a cat and three dogs on the roof. They are the best, really making us feel welcome. We live in a part of Lima called San Martin de Porres, and from here its a one to one and a half hour busride in to the more central parts, where we go for spanish classes. The traffic and buses here in Lima are something for itself, at least for someone like myself being more used to the norwegian countryside... But I enjoy the daily busrides, one sees a lot and gets a lot of impressiones from the bus. Baja, baja is what people say when tey want to get off the bus, and what the "ticketman" shouts to the driver as the passenger gets off.
Read more

Stine har lagt ut bilder fra de første dagene i Peru:

Anna og Hanne i den kule gata vaar, vi ruuuler calle 22 ;) / Anna and Hanne in our cool street;)
Se flere bilder på Stines blogg.

Trønder-Avisa: Skal hjelpe barn i Amazonas

Trønder-Avisa skriver om Camilla Skar som skal ha praksis på La Restinga i Iquitos, Peru:

Som utvekslingsstudent vil Camilla Skar (25) de neste månedene møte en rekke inntrykk nordøst i Peru, i Amazonasjungelen. Det er en stor utfordring hun står ovenfor, men det er det den reiseglade stjørdalskvinnen vil. Camilla Skar skal ut i praksis i et halvt år på et av Strømmestiftelsens senter i La Restinga som ligger i Iquitos nordøst i Peru. Hun går på fagskolen Hall Internasjonale Senter og sammen med en medelev skal hun lære å kjenne den latinamerikanske kulturen bedre. Camilla skal hjelpe gatebarn og unge prostituerte.

Les mer