Nå er det 2,5uke siden jeg kom tilbake til Norge. Var veldig merkelig å komme tilbake, sånn egentlig, og jeg har brukt disse ukene på å lande litt. Har tenkt mye på hva som har forandra seg siden jeg dro til Peru, men har ikke kommet frem til så mye enda. Eneste jeg ser er at alt her hjemme, Norge, det norske livet, folkene, prisene, tankegangen, er akkurat som når jeg dro. Folk snakker om været, naboen som har kjøpt seg ny hytte og venninna som har pussa opp kjøkkenet. Men jeg må si at jeg ikke føler meg helt som den samme, på innsiden. Høres kanskje rart ut, men det er slik det føles. Jeg har sett så mye, erfart og opplevd så mye på nært hold det siste halvåret, at det hadde vært rart hvis det ikke har forandra meg noe som helst. Det har forandra tenkemåten min, og jeg ser mange ting med Norge nå, som jeg ikke klarte å se tidligere.
Les mer
Viser innlegg med etiketten Stine. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stine. Vis alle innlegg
Stine: Tilbake i Norge
Stine i Lima og Elise i Iquitos: «Jeg kommer til å gråte sånn når du drar ...» (Oppdatert)
Etter sju måneder i Peru reiser man hjem med blandede følelser. Elise skriver:
Stine blogger:
Ja, me er godt inne i den siste veka i Iquitos (for denne gong). Det er veldig trist og samstundes veldig rart, for det gàr ikkje heilt opp for meg at eg snart skal reise frà alt dette. Til no denne veka har me framkalt bilete som me skal gi til ungane (umogleg à framkalle til alle, sidan det er sà mange, sà me próver à gi dei litt diskrét, noko som er like vanskeleg sidan dei vil springe à vise bileta til alle dei ser), me har òg vore og besókt nokre av ungane heime hos dei.
Les mer
Stine blogger:
Naa er det bare 12 dager til flyet gaar hjem til Norge, og det hele foeles ganske absurd. Jeg har aldri vaert i noen lignende situasjon foer, der tankene mine er saa blandede. Har aldri opplevd det aa ha saa motsigende tanker i hodet mitt, paa en gang. En del av meg vil hjem, hjem til det samme gamle, normale Norge, som jeg kjenner. Der jeg vet hvordan ting funker, skjoenner hvordan folk tenker, og der folk ikke snur seg paa gata etter deg og ser paa deg som om de aldri har sett folk foer, bare fordi man er hvit i huden.
Les mer
De mnd jeg har hatt paa senteret, har jeg hatt en jente som har blitt veldig spesiell for meg. Det hoeres kanskje litt dumt ut, siden jeg er jo der for aa vaere der for alle jentene. Men det er jo alltid slik at man blir bedre kjent med noen, og ikke saa godt med noen, av ulike grunner. Jeg fikk raskt kontakt med henne, og hun begynte litt etter litt og aapne seg mer og mer for meg. Jeg husker foerste gangen hun fortalte meg historien sin, om oppveksten sin, om moren som slo henne og sa at hun ikke var glad i henne, hvordan de utallige stefedrene hennes misbrukte henne, helt til hun stakk av og traff han som er far til babyen hennes, og jeg husker hun spurte meg om hvorfor det ikke er greit at en 15 aar gammel jente er sammen med en som er 29 aar.
Les mer
Dette innlegget handler om:
CEDETEP,
Elise,
Iquitos,
La Restinga,
Lima,
Norsk,
Peru,
Stine,
Sør-Amerika
Silje i Lima: Et annet hus
Vi har ei venninne som jobber i barnehagen til senteret. Vi snakket med henne tidligere om à komme pà besoek til henne, men det har ikke passet for oss. Sà en dag spurte hun om vi ville vaere med henne hjem pà kveldsmat. Vi svarte at det hadde vi veldig lyst til. Hun hadde sagt til Stine at huset hennes ikke var som senteret. Men vi skjoente ikke helt, fordi ingen hus er som senteret tenkte jeg. Senteret er jo veldig stort. Men sà begynte jeg à tenke litt over at kanskje hun bodde i "fjellet". Av de som bor her kalles det bare terrasene. Her bor de som ikke har sà god ràd. Husene er laget av store treplater. Det er innlagt stroem, men ikke vann. Da kom jeg pà at jeg alltid bare hadde tenkt at hun bodde i et vanlig murhus, som er vanlig à bygge husene av dersom en har greit med pemger. Vi ble med henne hjem etter jobb, og begynte à gà opp i fjellet.
Les mer
Stine i Lima: Ikke lenge igjen...
Stine kommer med en oppdatering på hva som har skjedd siden sist:
Stine har også lagt ut mer informasjon om mødresenteret:
Vi er kommet til midten av mars, nei, faktisk lenger! Og om 5 uker idag sitter jeg faktisk paa flyet hjem, til Norge.. Kjemperart aa tenke paa det. Kan nesten ikke forestille meg hvordan det blir, og mange tanker surrer rundt i hodet mitt. Jeg har saaklart kjempelyst hjem, men samtidig, jeg har jo ikke lyst aa reise fra alt det jeg har her, alle jentene mine, babyene.. alle de som jeg har blitt saa gla i. Hvis jeg reiser, faar jeg kanskje aldri vite hvordan det gaar med dem videre, hvordan vil livet deres bli? Jeg faar aldri se barna deres laere aa gaa, aa snakke. Kjempetrist! Men, det er vel noe med det at man maa vaere fornoeyd med det man faar vaere med paa.
Les mer
Stine har også lagt ut mer informasjon om mødresenteret:
CEPMA (Centro para Madres Adolescentes) ble grunnlagt 10.januar 2000 mellom ”Asociacion Solidaridad Peru Alemania” (ASPA), ”Centro Desarollo Tecnico Productivo” (CEDETEP), distriktet Villa Maria del Triunfo hvor senteret ligger, og med oekonomisk stoette fra Stroemmestiftelsen i Norge. Intensjonen var aa behandle de mangfoldige sakene som eksisterer av tenaaringsmoedre i den soerlige delen av Lima. De fokuserer paa aa hjelpe moedrene og barna deres, og laerer opp jentene slik at naar de forlater senteret kan de klare seg selv og sannsynligvis har de laert noe som de kan jobbe med senere. De hjelper dem ogsaa med aa bearbeide evt psykiske problemer og proever aa bygge opp selvtilliten deres slik at de kan tenke positivt og ha haap for fremtiden og barna sine.
Les mer
Sør-Amerika siden sist
Her kommer en oppdatering på hva som har skjedd på Sør-Amerika-bloggene siden sist.
I Santa Cruz planlegges det ferie, og omstruktureringer på senteret betyr nye oppgaver for Act Now-erne. Steinar skriver:
Stine i Lima har lagt ut bilder fra mødresenteret:
Jentene i Iquitos har vært på utflukt:
I Santa Cruz planlegges det ferie, og omstruktureringer på senteret betyr nye oppgaver for Act Now-erne. Steinar skriver:
I dag kom jeg tilbake fra min første hele uke på aldean. Som jeg skrev i forrige blog har vi forandret systemet noe. Vi har fått mere ansvar og jeg har nå jobbet en hel uke. Det har vært en særledes interessant uke. Ikke minst har det vært utfordrende. Victor og jeg, som tidligere har vært mer eller mindre assistenter og storebrødre, har denne uka hatt hovedansvaret for de ti eldste gutta på aldean (12-15åwww.r). Som i alle slike situsasjoner har gutta selvfølgelig sjekket ut grenser til sine nye overordnede. Det faktum at argumentering på spansk ikke helt funker enda har ikke gjort situasjonen lettere.
Les mer
Stine i Lima har lagt ut bilder fra mødresenteret:
Les mer
Jentene i Iquitos har vært på utflukt:
Les mer
Dette innlegget handler om:
Alalay Santa Cruz,
Bolivia,
CEDETEP,
Iquitos,
La Restinga,
Lima,
Norsk,
Peru,
Santa Cruz,
Steinar Grastveit,
Stine,
Sør-Amerika
Stine i Lima: På politistasjonen
Stine forteller om sitt møte med det peruanske politivesenet:
Saa har det da altsaa skjedd....etter 5 mnd i Peru, uten aa ha mista noe som helst, ble jeg altsaa ranet!!!! Arrg! Kjenner jeg blir litt provosert bare av aa tenke paa det!! Hvorfor gidder folk aa gjoere saant da!?!?! Utrolig teit!! Men jeg ble da altsaa frastjaalet heeele veska mi, uten at jeg merka noe som helst i det hele tatt. "Gaar det an?", tenker dere sikkert..men ja, jeg kan si dere det at det gjoer det faktisk!!!
Les mer
Stine i Lima: På fødestua
Paa de maanedene vi har vaert paa senteret naa, saa har vi igrunn hatt en del gravide, og egentlig ganske mange foedsler. Men ofte har vi hatt fri de dagene det har vaert mest action. En gang i desember var jeg faktisk med paa sykehuset og leverte en av jentene som skulle foede.
Les mer
Stine i Lima: Litt om senteret
Naa er tiden kommet for litt oppdatering om senteret tenkte jeg. Dere har kanskje lyst aa vite litt om hverdagen min, og om arbeidet mitt generelt. Men jeg maa innroemme at det faktisk er litt vanskelig aa si noe om det avogtil. For mye av det har blitt saa utrolig hverdagslig for meg naa, saa mye man ikke tenker over, ting som igrunnen er ganske absurde og uvanlige, men som bare blir vanlige etterhvert. Men jeg kan jo fortelle litt om noen av historiene til jentene, hvor noen av de er veldig triste.
Les mer
Silje og Stine i Lima: Tilbake fra ferie
Dette innlegget handler om:
Alalay La Paz,
Alalay Santa Cruz,
Bolivia,
CEDETEP,
Copacabana,
Cusco,
Infield,
La Paz,
Machu Picchu,
Norsk,
Peru,
Puno,
Silje,
Stine,
Sør-Amerika,
Trujillo
Silje i Lima: På besøk i Iquitos
Stine og Silje har vært på besøk hos jentene i Iquitos:
Iquitos er den stoerste byen i verden som ikke har veiforbindelse. Det gàr kun fly og bàt her til. Iquitos ligger i Amazonas og det gàr mye transport pà Amazonaselva. Byen er pà stoerrelse med Oslo. En utrolig sjarmerende og fin by. Det er nesten ingen bilder der men mange motocarroer. Som er en "motorsykkel" med et tilbygg bak foeren med vegger og seter. Veldig grei màte à farte rundt pà, billig, en fàr frisk luft og fàr god utsikt:)
Les mer
Dette innlegget handler om:
CEDETEP,
Iquitos,
La Restinga,
Norsk,
Peru,
Silje,
Stine,
Sør-Amerika
Stine i Lima: En annerledes julaften
Stine blogger om julefeiringen i Lima:
Da var det vel paa tide aa fortelle litt om julaften, eller julen generelt her i Peru. Julestemning har det vaert lite av, og jeg maa si at jeg var spent paa hvordan det kom til aa bli. Jeg og Silje har de siste ukene strevet litt med aa kjoepe julegaver til jentene, og selvfoelgelig til alle barna, og det har ikke akkurat vaert en enkel oppgave. Men vi fant til slutt ut at det var lurest aa bare kjoepe det samme til alle, saa resultatet ble sandaler til alle jentene, og klaer til barna. Saa naa har alle barna litt nye klaer, og jentene springer rundt paa senteret med splitter nye sandaler, tror de fleste ble ganske fornoeyde:)
Les mer
Elise i Iquitos: Jungeltur!
Dá me hadde besók av Stine og Silje drog me pà tur ut i jungelen! Dei fleste turistane som kjem til Iquitos, drar ut i Amazonasjungelen, og difor kryr det av reisebyràkontor i byen. Etter à ha sjekka litt ut, bestemte me oss for kva tur me ville pà, og neste dag var sekkane pakka og me var klare for à dra pà tur! Fórst tok me bàt i ca ein time oppover elva.
Les mer
Les enda mer
Dette innlegget handler om:
Elise,
Iquitos,
La Restinga,
Norsk,
Peru,
Stine,
Sør-Amerika
Stine i Lima: Endelig en oppdatering fra mødrehjemmet
Stine skriver om dagliglivet i Peru:
Jeg har naa bodd paa senteret for unge tenaaringsmoedre i over 1 mnd, tida flyr jammen fort. Vi ble godt mottatt, baade av ledelsen og av jentene som bor paa senteret. Merka at jentene var usikre paa oss i begynnelsen, men samtidig litt nysgjerrige. Noen snakka mye med oss, andre sa ikke noe som helst. Saa de foerste dagene gikk med til aa snakke litt med jentene, bli kjent med omraadet, personalet, og proevde aa sette oss inn i rutinene som jentene har hver dag.
Les mer
Stine i Lima: Paa besoek i Los Olives
Onsdag 25.oktober dro hele gjengen paa besoek til et av Stroemmestiftelsens prosjekter igjen. Denne gang bar det til Los Olives, jeg tror det ligger nord i Lima. Merkelig med denne byen altsaa, man kan kjoere og kjoere, i mange timer, og fortsatt er vi i Lima, og fortsatt er det bebyggelse overalt. Ja, saa foerst var vi paa kontoret til "Asidme", samarbeidsorganisasjonen til Stroemme. Der moette vi Jorge, som er leder for organisasjonen. Han fortalte oss litt om hva de staar for, hvordan de jobber etc., paa veldig rapido español (rask spansk). De jobber med mikrofinans her i Peru, og jobber hovedsaklig med kvinner, 89% kvinner og 11% menn. Og det de gjoer er aa hjelpe de med aa starte sin egen lille bedrift, en mikro-bedrift, for at de skal ha noe aa leve av.
Les mer
Stine i Lima: En liten oppdatering
Torsdag var vi paa besoek paa moedresenteret hvor jeg og Silje skal jobbe (El Centro para Madres Adolecentes). Det var veldig spennende, og samtidig litt merkelig. Endelig fikk jeg se hvordan det saa ut der, hittil har jeg bare tenkt og tenkt og forestilt meg masse forskjellige ting. Det var mye stoerre der enn jeg i utgangspunktet trodde da, det er ikke bare et hus, det er flere bygninger, saa det var jo en bra overraskelse. De har egen teatersal, kjoekken, og et eget "panaderìa" hvor de lager diverse sorter broed og selger i nabolaget, for aa tjene penger til senteret. De har ogsaa et eget klasserom til hver aldersgruppe av barna, og et eget babyrom. Det var saa utrolig mange herlige niños der, gleder meg til aa jobbe med de smaa barna:) Men jeg forteller mer om hvordan det er der naar jeg har kommet meg dit, og begynt og jobbe:)
Les mer
Abonner på:
Innlegg (Atom)





